Alt du trenger å vite om ny abortlov

1 Hva er nytt?

I tillegg til utvidelsen av grensen for selvbestemt abort, har regjeringen forslått:

• Fosterantallsreduksjon, også kjent som «tvillingabort», skal igjen være selvbestemt, nå frem til uke 18.
• Helsepersonell får en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter.
• Dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder, som vil gjelde Fra uke 18 og frem til uke 22. De skal ledes av en lege og kvinner skal utgjøre et flertall. Et medlem skal ha juridisk kompetanse. Det skal også være frivillig for den gravide å møte.
• Regjeringen foreslår å endre abortlovens kanskje mest omstridte paragraf: Paragraf 2C. Medisinske tilstander hos fosteret skal ikke lenger gi direkte adgang til senabort, som før. I stedet skal en nemnd finne ut hva fosterets tilstand betyr for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet, og dermed avgjøre om den gravide får ta abort.

2 Hva er argumenter for og imot?

Kritikere av å utvide grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, mener det vil svekke fosterets rettsvern.

KrF, som er blant de sterkeste kritikerne, har sagt at de er bekymret for at det vil kunne føre til flere aborter senere i svangerskapet, og for at den nye loven vil kunne føre til at flere barn kan velges bort på bakgrunn av ting som kjønn og diagnoser – som man har mer informasjon om etter uke 12.

De som ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort, mener ikke at det vil føre til flere aborter, eller flere aborter senere i svangerskapet.

De aller fleste aborter i dag skjer før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd.

Tilhengere av å utvide grensen for selvbestemt abort sier at kvinner som ikke ønsker å være gravide bestemmer seg tidlig, og at de som tar abort sent som regel ønsker barn, men tar abort på grunn av utfordrende situasjoner. De mener at å måtte møte i en abortnemnd er en unødvendig tilleggsbelastning for disse kvinnene.

3 Hvem er for?

Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Venstre og MDG har alle vedtatt at de ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort.

De har til sammen 80 representanter på stortinget. For å få flertall, trenger de 85 representanter på Stortinget.

Både Senterpartiet, Høyre og Frp har fristilt sine representanter i saken. De kan dermed stemme etter egen overbevisning, også om det ikke er i tråd med partiprogrammet.

4 Hvem er mot?

KrF er de største kritikerne av forslaget til ny abortlov.

Høyre og Senterpartiet har i sine partiprogrammer at de vil beholde dagens grense for selvbestemt abort, på 12 uker.

Men nå deler Høyres stortingsgruppe seg i tre ulike syn på den nye loven, har de oppgitt. Noen er for å beholde dagens grense, mens andre vil utvide den til uke 18.

Den siste gruppen ønsker et annet alternativ der man i stedet for å møte i abortnemnd har en obligatorisk veiledning for kvinner som ønsker abort mellom uke 12 og uke 18. Dette vil Høyre fremme som et forslag i forbindelse med behandlingen av loven, men det er foreløpig ingen andre som har flagget at det er noe de vil stille seg bak. Det ligger altså ikke an til flertall.

Representantene fra Senterpartiet og Høyre står fritt til å stemme det de vil. De trenger med andre ord ikke å følge partiprogrammet.

Også representantene fra Frp kan stemme det de vil, men i motsetning til Høyre og Senterpartiet, har ikke Frp vedtatt et standpunkt om abortgrense.

5 Hvor står slagene?

Selv om det ligger an til at den nye loven, der retten til selvbestemt abort utvides, får flertall, er det noen ting det har vært mer uenighet om enn andre.

• Fosterantallsreduksjon, også kjent som «tvillingabort», har vært et kontroversielt tema. En fosterantallsreduksjon skjer når man ikke avslutter graviditeten, men fjerner noen av fostrene.
• Tidligere gikk fosterantallsreduksjon under de samme reglene som selvbestemt abort frem til uke 12, som er grensen i dagens lov. Men i 2019 fikk KrF gjennomslag for at alle slike aborter skal behandles i nemnd.
• I det nye lovforslaget skal fosterantallsreduksjon igjen gå under de vanlige reglene for selvbestemt abort, som da utvides til uke 18.
• Mens opptellingene flere medier har gjort viser at det ligger an til flertall med god margin for å utvide grensen for selvbestemt abort, er det ikke like klart når det gjelder fosterantallsreduksjon: Ifølge en opptelling NRK har gjort, ligger det likevel an til å få knapt flertall.
• Et annet kontroversielt tema er senaborter – det vil si aborter som skjer med behandling i nemnd, etter grensen for selvbestemt abort. Enkelte mener kvinner som må møte i nemnd, mellom uke 18 og 22, vil oppleve en innstramming med den nye loven.
• I regjeringens forslag til ny abortlov skal nemlig ikke medisinske tilstander hos fosteret gi direkte adgang til senabort, slik det tidligere har gjort. En nemnd skal finne ut hva fosterets tilstand betyr for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet, og dermed avgjøre om den gravide får ta abort.
• Da loven ble behandlet i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, ble det flertall for en merknad om at denne nye lovteksten ikke skal føre til en innstramming. Dette kan bli et kompromiss, når forslagene skal stemmes over på Stortinget.