Alle presidentenes kvinne

Valget av Kirsty Coventry var et tidsskille for den olympiske bevegelse.

Det er i hvert fall det man vil vi skal tro.

Kirsty Coventry fra Zimbabwe er 41 år, dobbelt olympisk mester i fortiden- og olympisk president i fremtiden.

De neste åtte årene er småbarnsmoren den mektigste idrettslederen i verden.

En uke etter det på flere måter historiske valget står likevel en helt grunnleggende undring igjen som det sterkeste minnet.

For hvem er det egentlig kommer til å bestemme i en rekke avgjørende spørsmål for internasjonal idrett i tiden som kommer?

Kandidatene inkluderer en nyvalgt IOC-president, en tysk ærespresident og de nåværende presidentene i USA og Russland.

For det var akkurat det alle de russiske journalistene ønsket svar på, også fra Norge:
Hva betyr valget av Kirsty Coventry for Russlands muligheter til å komme tilbake til internasjonal idrett?

Kirsty Coventry betyr åpenbart gode nyheter for Kreml – og sjansene for russisk deltagelse i OL, kanskje allerede i 2026.

Jubel i Kreml

President Putin hadde på sitt vis også lagt premissene for hva som skulle komme i den mye omtalte telefonsamtalen med president Trump.

Tema var en mulig våpenhvile i Ukraina. Som absolutt ikke har materialisert seg.
Putin klarte i stedet å få til en enighet om å jobbe videre med å arrangere oppvisningskamper i ishockey mellom spillere fra den russiske liga, KHL, og den nordamerikanske, NHL.

På amerikansk jord.

Og latterliggjorde med det alle forsøk på å fremstille idretten som politisk nøytral.

Putin vil bruke idretten til å fremme sitt regime. Og snart får han igjen OL som en plattform for det.

Putin var da også blant de første til å gratulere Coventry med valget på Kremls hjemmeside.

Dagen etter, uttalte Kirsty Coventry til Sky News at «jeg mener det er best for den olympiske bevegelse å ha alle utøvere representert».

Og har med det i realiteten ønsket Russland velkommen tilbake allerede til OL i Milano og Cortina i 2026.

Den store lykkedagen

Den 10. IOC-president gjennom historien er den første kvinne, den første fra Afrika og bare 41 år gammel, som er rent pubertalt i denne sammenhengen.

Coventry ble også valgt på den internasjonale dagen for lykke.

Selvsagt ble hun det.

For en hel idrettsverden – og et hjemland i Afrika, som kanskje trengte et lyspunkt.

Der Norge er middels fornøyd med sin 7. plass, hadde Zimbabwe falt til 149. plass på World Happiness Report 2025, som ble offentliggjort samme dag.

NRKs Afrika-korrespondent Vegard Tjørhom kunne tidligere i uken fortelle i Studio 2 at entusiasmen rundt valget av Coventry i Afrika generelt likevel er begrenset.

Symbolikken om et reelt tidsskille ville vært mye sterkere hvis hun var svart.

Men Coventry slo reell knockout på seks mannlige kandidater.

Og vant, ganske så overraskende, allerede i første stemmerunde.

Det krevde mer enn halvparten av stemmene. Coventry fikk nøyaktig det antallet hun trengte, 49.

Etter Bachs noter

Som kan beskrives med ett ord: Seier

Eller to:

Full kontroll.

Slik bare en mektig leder kan ha det.

Ingenting av dette er nemlig tilfeldig.

Den avtroppende president, Thomas Bach, fikk det akkurat som han ville.

Og garantert visste han ville få.

Både han og flere av IOC-toppene skal etter sigende ha drevet intens lobbyvirksomhet for deres foretrukne kandidat de siste dagene før valget. Selv om det ikke var tillatt.

Som et IOC-medlem sa til NRKs reporter på kongressen etter valget: «Det skal bli deilig med en rolig frokost i morgen, uten at noen løper rundt og prøver å overtale meg».

Med det tilstrekkelige antall stemmer sikret, kunne alle puste ut og glede seg.

Til å se skuffelsen i langtidsfavoritt Sebastian Coes øyne.

Han hadde utfordret Bach med en meget streng linje overfor Russland innen friidretten og ved å love pengepremier til OL-gullvinnere i Paris. Mot Bachs vilje.

Nå fikk han sin straff. Briten endte på 8 usle stemmer.

Utklassing.

For den nye tiden. Den nye olympiske generasjonen.

Presidentens egen kjæledegge

Men så tar man seg likevel i å lure.

Kirsty Coventry sa det nemlig også selv i sin takketale.

«Dette handler ikke om å være kvinne eller afrikansk»

Som er så vel forståelig som meget presist.

Det handlet først og fremst om å være president Bachs foretrukne.

Uansett kjønn, alder eller opprinnelse.

For Kirsty Coventry har gått en god skole siden hun ble valgt inn i IOC allerede i 2013.

Nå fører hun først og fremst IOC-arven videre.

Ingen skal tro at Coventry vil bety en endring i noe som helst når det gjelder IOCs retning de neste årene.

Og i bakgrunnen vil Bach forbli, nå som nyutnevnt ærespresident på livstid.

Politisk fremstår det på kort sikt som da nevnte Vladimir Putin av formelle måtte ta en pause som president i fire år fra 2008.

Og utnevnte Medvedev til president, mens han selv ble statsminister.
Alle visste hvem som egentlig styrte.

Uten sammenligning for øvrig.

Kontroversiell i hjemlandet

Eller som noen undervurdering av Kirsty Coventrys åpenbare politiske evner.

Men om det åpenbare. Thomas Bach går av, men forsvinner ikke.

Coventry har også vært sportsminister i hjemlandet Zimbabwe, hvilket ikke har vært uten kontroverser.

Regimet til president Emmerson Mnangagwa, som etterfulgte mangeårig diktator Robert Mugabe, har nemlig blitt beskyldt av menneskerettighetsorganisasjoner for så vel overgrep mot opposisjon som korrupsjon.

Og Coventry var en del av dette.

Kritikken kom derfor opp igjen så snart valget som IOC-president var klart.

Nå er det opp til Coventry å motbevise dette, når hun 23. juni overtar vervet formelt.

I sportselskerens eget land

Tiden frem dit er en blanding av overlevering og opplæring fra den avtroppende president.

I kunsten å få Russland tilbake i OL.

Og hvordan man skal forholde seg til han som skal åpne neste sommer-OL i Los Angeles i 2028, nemlig Donald Trump.

«Jeg har forholdt meg til vanskelige menn i fremtredende posisjoner siden jeg var 20 år gammel», sa Coventry da hun fikk spørsmålet om Trump.

Nå skal hun arrangere OL i et regime som vil forby alle transpersoner å delta i idretten- og straffe alle som lar dem. IOC har til nå vært ansett som liberale på området.

Når det gjelder hva som er den viktigste sporten, er uansett OL-svømmeren Coventry og Trump på lag.

De to største olympiske idrettene har byttet plass.

For første gang er det friidrett først og svømming til slutt i lekene. For å yrke de mange forventende amerikanske svømmegull i størst mulig grad.

Men før det skal lekene åpnes av han som elsker sport og hun som ble valgt på verdens egen lykkedag.

Ingen blir vel heller overrasket over at president Trump vil glise litt ekstra triumferende når OL i Los Angeles 2028 innvies 14. juli.

Det er tross alt den internasjonale dagen for ikke-binære.