Alle frister ble brutt da Aina fikk brystkreft

Aina tenker kreft med en gang. Hun ringer fastlegen mandag 9. juni og får time påfølgende torsdag. Biopsi, mammografi og ultralyd blir raskt unnagjort.

20. juni får Aina beskjeden hun har forberedt seg på. Brystkreftdiagnosen bekreftes.

Men så blir det full stopp i pakkeforløpetpakkeforløpetEt standardisert behandlingsforløp for kreftpasienter som skal sikre rask og effektiv utredning og behandling.:

– Jeg hadde en samtale med kirurgen i Drammen 4. juli, forteller Aina.

– Vi snakket om krefttypen. Jeg skulle operere begge brystene. De skulle fjerne kreftsvulsten i det ene og gjøre en brystreduksjon i det andre, slik at størrelsen ble lik etter kreftbehandlingen. Jeg fikk beskjed om at det ville bli operasjon først i august, sier hun.

Ventet på operasjon og cellegift

Tidsfristene i kreftbehandling er tydelige og like for pasienter i hele landet.

Men nesten alle sykehus rapporterer fristbrudd i pakkeforløpene.sykehus rapporterer fristbrudd i pakkeforløpene.Vestre Viken har utfordringer med måloppnåelse i pakkeforløp for kreft, særlig innen brystforløpet, og setter nå i gang et forbedringsprosjekt for å styrke hele behandlingskjeden. Styremøtet 27.oktober 2025. Det viser virksomhetsrapportene som offentliggjøres i sykehusenes styredokumenter.

I Vestre Viken, der Aina behandles, er det rapportert om fristbrudd i alle styremøter i år.

I pakkeforløpet skal brystkreftpasienter ha gjennomført operasjonen innen 13 dager etter at behandlingsoppstart er bestemt.

Aina måtte vente i 31 dager.

Første cellegiftkur fikk Aina 4. november. Det er nesten fem måneder etter at hun første gang kjente kulen under armen. I pakkeforløpet er fristen for oppstart av medikamentell behandling, for eksempel cellegift, 10 dager etter avsluttet utredning.

Aina ventet i 75 dager.

Drammen sykehus beklager at det tok tid før pasienten ble operert og fikk startet behandling med cellegiftcellegiftEn type medikamentell behandling som brukes for å drepe kreftceller.:

– Vi har stor forståelse for at det er belastende for pasienter og pårørende når ventetiden blir lang og pasientforløpet uforutsigbart, skriver fagsjef medisin, Gro Vik Knutsen ved Drammen sykehus som er en del av Vestre Viken HF.

Les hele svaret lenger ned i saken.

En «ut av deg selv-opplevelse»

Aina forteller sin historie for å vise hvordan det er å være kreftpasient og måtte vente på behandling mens sykdommen utvikler seg.

– Jeg var på gamle Drammen sykehus 20. juni. De tok biopsi, ultralyd og mammografi. Og så gikk sykehuset i feriemodus. Svulsten ble fjernet ved operasjon 21. august. Det er mer enn to måneder etter at jeg fikk kreftdiagnosen. Det er ikke greit, sier Aina.

I det lange forløpet, har hun visst at på et tidspunkt faller det tykke, skulderlange håret. Det vil skje når cellegiften tar grep i kroppen. Aina vil ikke vente.

Hun har avtalt med venninnen Marianne at håret skal tas før det faller av seg selv. Aina setter seg på en stol foran speilet på badet. Venninnen Marianne fører barbermaskinen.

Det er ingen vei tilbake.

– Jeg orker ikke å ha hår overalt. Det skal vekk.

Håret faller hjemme på badet i Bærum 20. november. Det var der hun sto i dusjen og kjente kulen under armen tidlig i juni.

– Å vente så lenge på kreftbehandling, er en «ut av deg selv-opplevelse», sier Aina.

Hun og kjæresten valgte å reise vekk i sommer.

– Vi dro på ferie til Kos i Hellas. Det var godt å komme seg vekk og bare slappe av. Han har opplevd kreft i nær familie. Det gjør situasjonen ekstra belastende for ham, sier Aina.

Hun mistet selv faren sin i kreft hjemme på Andøya. Det er ingen genetisk forbindelse til hennes egen sykdom.

Kan ikke ta viktige medisiner

Hjemme i Bærum har Aina tre voksne sønner som er bekymret for mamma.

– Vi har hatt noen runder med helsa mi. Jeg har Bechtrews sykdomBechtrews sykdomEn kronisk betennelsessykdom som hovedsakelig påvirker ryggraden og kan føre til stivhet og smerte.. Den fikk jeg da min yngste sønn var fire år. Sønnene mine er voksne, men det har vært vanskelig for dem, sier hun.

Kreftbehandlingen gjør at Aina ikke kan ta medisiner mot Bechtrew.

– Medisinene demper immunforsvaret og kræsjer med kreftbehandlingen. Nå tar jeg bare smertestillende. Det at det har tatt så lang tid å komme i gang med kreftbehandlingen, gjør at jeg må gå mye lenger umedisinert mot Bechtrews. Nå bruker jeg et par timer på morgenen for å komme meg på beina. Kroppen er stiv og vond. De endringene som skjer i skjelettet mitt når jeg går uten medisiner, kan ikke reverseres, sier Aina.

Totalt gikk det fem måneder fra Aina oppdaget kulen til hun mottok første dose cellegift. Det er tatt en gentest av svulstenen gentest av svulstenProsignatest er en gentest som brukes for å vurdere risikoen for tilbakefall av kreft. etter operasjonen. Den gir en ROR-scoreROR-scoreROR-score er et tall fra 0 til 100 som uttrykker hvor høy risiko pasienten har for tilbakefall av brystkreft innen 10 år. Det er ikke en prosent, men en indeks – altså et risikotall laget ved å analysere uttrykket av 50 spesifikke gener i svulsten., en indeks som viser risiko for tilbakefall.

Analysen av vev fra Ainas svulst viste en score på 40. Det betyr en moderat risiko for tilbakefall.

Dette står i epikrisenepikrisenEn medisinsk rapport som oppsummerer en pasients sykdomsforløp og behandling. hennes om hvorfor ventetiden ble så lang:

• Histologisvarene, som er resultatet av vevsprøver, kom forsinket.
• En viktig gentest (Prosigna) feilet ved Radiumhospitalet. Den måtte tas på nytt, og dette førte til to ekstra uker forsinkelse.
• Et møte etter operasjon for videre planlegging ble også utsatt en hel måned på grunn av flytting av patologilaben fra gammelt til nytt Drammen sykehus.
• Først 4. november fikk hun sin første cellegiftkur.

I epikrisen står også det en tydelig beklagelse og en oppfordring om at hun kan sende klage til både helseforetaket og Norsk PasienterstatningNorsk PasienterstatningEn norsk offentlig ordning som gir erstatning til pasienter som har blitt skadet som følge av svikt i helsetjenesten..

Aina sier at helsepersonell har oppfordret henne sterkt til å skrive klage fordi «hun har en stemme» og fordi mange pasienter ikke orker å ta kampen mens de er i behandling.

– Prøver å leve så normalt som mulig

Aina har bodd i Bærum i mange år og jobbet som lærer og avlaster.

– Jeg prøver å leve så normalt og aktivt som mulig. Jeg har en liten hund som veier to kilo. Vi går mye tur.

– Jeg har sønnene mine, kjæreste og venninner. Jeg trener regelmessig og bruker vekttrening for å holde kroppen så sterk som mulig. Når jeg er ferdig med behandlingen, vil jeg så fort som mulig komme i gang med å jobbe.

Hun passer på å ha noe hyggelig å se fram til.

– Det er fint å ha noe jeg kan glede meg til. Jeg bestemte meg for at Bechtrews-sykdommen ikke skulle ta for stor del av livet mitt. Det blir litt det samme med dette også. Jeg jobber hardt for ikke å la kreftdiagnosen ta over livet mitt. Jeg tar et steg om gangen. Veien blir jo til mens vi går.

Bestevenninnen hennes har også vært kreftpasient. Hun har vært pasient på RadiumhospitaletRadiumhospitaletEt sykehus i Oslo som er spesialisert på kreftbehandling..

– Hun er hjemme nå. Vi støtter hverandre daglig, sier Aina.

Alle hun har møtt – kirurger, plastikkirurger, sykepleiere og koordinatorer – beskrives av Aina som «fantastisk imøtekommende».

– De har erkjent at pasientforløpet har vært «altfor langt» og «ikke som det skal være». Kirurgen la seg «helt flat» både muntlig og skriftlig, sier Aina.

Redusert kapasitet på sommeren

Gro Vik Knutsen, fagsjef medisin ved Drammen sykehus, skriver at hun har stor forståelse for at det er belastende å vente for både pasienter og pårørende.

Det er flere grunner til at ventetiden ble lang for Aina:

– I dette tilfellet tok det for lang tid fra diagnose til operasjon, blant annet på grunn av redusert kapasitet på operasjonsstuer og plastikkirurger i sommerperioden, skriver Knutsen.

– Det var heller ikke ønskelig at analysen av vevsprøver trakk ut i tid, men dette var nødvendig for å sikre riktig, individuelt tilpasset behandling. Vevsprøvene til denne pasienten måtte i tillegg sendes til Akershus universitetssykehus (Ahus). En av prøvene måtte også gjentas etter mislykket første analyse.

Hovedinngangen til det nye sykehuset i Drammen på Brakerøya. Foto: Thomas Fure / NTB

HelsedirektoratetHelsedirektoratetEn norsk statlig etat som har ansvar for å gjennomføre helsepolitikken fastsatt av regjeringen og Stortinget. har satt et mål om at 70 prosent av kreftpasientene skal ha gjennomført pakkeforløp kreft innen standard forløpstid.

– Gjennomgang av pakkeforløp for denne pasienten viser at anbefalingene fra Helsedirektoratet ikke ble oppfylt, skriver Knutsen.

– Vestre Viken HFVestre Viken HFEt helseforetak i Norge som omfatter flere sykehus, inkludert Drammen sykehus. har likevel vurdert at pasienten fikk forsvarlig utredning og behandling, og at den ekstra ventetiden neppe vil påvirke pasientens prognose.

Fagsjefen legger til at helseforetaket tidligere har hatt god måloppnåelse for pakkeforløp brystkreft, men at de nå opplever kapasitetsutfordringer i flere ledd.

– Det arbeides aktivt med tiltak for bedre logistikk og pasientflyt. Pasienter som trenger rask behandling, prioriteres alltid.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)