Alexandra er stemplet av Putin – og har én klar beskjed til nordmenn

8 hours ago 4

Vladimir Putins Russland:

Mener dette er Vladimir Putins akilleshæl.

UTENLANDSK AGENT: Alexandra Polivanova er stemplet som utenlandsk agent av Vladimir Putins regime. Hun mener det er viktigere enn noen gang å støtte opp om det russiske sivilsamfunnet. Foto: Andrew Rushailo-Arno

Publisert 20.06.2025 00:03

Vladimir Putin prøver ikke bare å ta kontroll over Ukraina, men også å tviholde på makten i Russland.

Han har de siste årene slått enda hardere ned på motstand enn tidligere.

Et verktøy Putins regime benytter seg av, er å stemple aktivister, journalister og andre som utenlandsk agent.

Den personen får da flere restriksjoner. Sist er det blitt tydelig gjennom stemplingen av Memorial-aktivist Alexandra Polivanova sent i mai.

Det førte til at barnebøkene om «Gubben og katten» måtte merkes med 18-årsgrense.

Fredsprisvinner

Fordi de er oversatt fra svensk av Polivanova.

– Jeg ble ikke særlig imponert, sier Polivanova til TV 2.

– Den russiske staten er kriminell, og jeg bryr meg ikke om hva de tenker jeg er, sier hun og viser til krigen mot Ukraina og fengslingen av politiske fanger i Russland.

Polivanova har i en årrekke vært knyttet til Memorial og er styremedlem. Organisasjonen ble i 2022 tildelt Nobels fredspris sammen med belarusiske og ukrainske kollegaer.

Hun husker tilbake til da loven trådte i kraft.

– Da dukket det opp Kreml-vennlig graffiti på veggene til kontoret vårt i Moskva. «En utenlandsk agent».

Menneskerettsorganisasjonen har siden da vært under hardt press, som flere andre aktivister, journalister og opposisjonelle.

– Denne diskriminerende loven har forfulgt meg og mine kollegaer i Memorial i 13 år nå.

Bekymret for moren

Polivanova er i likhet med mange russere drevet vekk fra landet.

– Jeg har ikke vært i Russland på nesten to år, så denne statusen er ikke farlig for meg, men moren min bor fortsatt i Russland.

Hun og moren står registrert på samme adresse. Hjemmet deres er blitt ransaket før.

– Jeg er så klart bekymret for moren min, at hun er truet eller må gå gjennom stress igjen på grunn av meg. Men hun forstår og støtter meg.

Polivanova er ikke alene om å stemples som utenlandsk agent. Bare de siste ukene er sju Memorial-aktivister blitt stemplet som det.

– Det kommer bare til å bli verre, sier Polivanova.

I tillegg til at barnebøker altså må merkes med 18+, får det flere konsekvenser. Å kjempe for menneskerettigheter er i likhet med politisk motstand veldig vanskelig i Russland nå.

Fakta: Må merke alle innlegg

Loven ble innført i Russland 21. november 2012 og pålegger dem som mottar økonomisk støtte fra utlandet og driver med det myndighetene definerer som «politisk aktivitet», å registrere seg som «utenlandsk agent».

Krav og restriksjoner

Alle publikasjoner, inkludert innlegg på sosiale medier, må merkes tydelig med at de kommer fra en «utenlandsk agent».
Det er pålagt omfattende rapporteringsplikt om inntekter og utgifter, og rapporteringen beskrives som svært byråkratisk og ressurskrevende.
«Utenlandske agenter» kan bli nektet å jobbe i visse institusjoner, særlig innen utdanning og offentlig opplysning.
Det er forbud mot å delta i eller motta støtte fra mange former for offentlig virksomhet og institusjoner.
Straffer og sanksjoner:

Manglende etterlevelse av loven, for eksempel å ikke merke publikasjoner eller ikke rapportere, kan føre til bøter.
Gjentatte brudd kan føre til fengselsstraff på opptil to år.
Ved alvorlige brudd, særlig knyttet til informasjon om det russiske militæret, kan straffen være opptil fem års fengsel.
Myndighetene kan ilegge store bøter, og dersom disse ikke betales, kan eiendom og andre verdier bli konfiskert.
Gufs fra Sovjet:

Loven bryter med Russlands internasjonale forpliktelser om å sikre ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet, ifølge både EU, Amnesty og Den norske Helsingforskomité.
Betegnelsen «utenlandsk agent» har sterke negative konsekvenser i Russland, og minner om «spionasje» og «forræderi» fra Sovjettiden.

– Det virker ofte på oss som at hva vi gjør er nytteløst. Russland fortsetter å bombe Ukraina, og politiske fanger i Russland er fortsatt fengslet – det blir flere av dem hver dag.

Putins akilleshæl

Nettopp Putins frykt for menneskerettsaktivistene, uavhengige medier og organisasjoner gjør at Polivanova får håp. Det betyr at Putin vet at et fritt samfunn er hans akilleshæl, mener hun.

– Putins svake punkt er i vårt arbeid. I det fra et aktivt sivilsamfunn, i fri informasjon, sannhet og en kritisk forståelse av fortiden og nåtiden. Vi må jobbe enda hardere og hardere.

– Det er et våpen som kan svekke regimet. Og få en slutt på det, sier hun.

Men det er ikke lett å jobbe for menneskerettigheter i Putins Russland.

– Det er veldig vanskelig, men det er mulig, sier Polivanova.

Hun viser til advokater i Russland som fortsatt taler saken til dem som rettsforfølges, og hyller fredsprisvinnerne Dmitrij Muratov (2021) og Jan Ratsjinskij (som tok imot prisen for Memorial i 2022).

– De tar en stor risiko, de forteller sannheten og fortsetter sitt arbeid. Deres nærvær er viktig for folk i Russland. Det gir dem moralsk støtte.

– Putin må ikke få vinne

Mange russere jobber også i eksil, blant annet flere journalister.

– Men det er viktig å huske på at Russland er et stort land, der mange små endringer skjer forskjellige steder.

– Hvis vi drømmer om et Russland som ikke er farlig for andre land eller egne borgere, må vi fortsatt snakke med dem som er i Russland. De er russiske borgere.

Polivanova understreker at det aller viktigste nå, er å støtte Ukraina.

– Putin-regimet må ikke få vinne denne krigen, sier hun.

– Russland er en fare nå. Intern undertrykkelse av det russiske sivilsamfunnet og ødeleggelsen av demokratiske institusjoner har ført til forferdelige forbrytelser i Ukraina og er en trussel for alle naboland.

Slik kan Vesten hjelpe

Polivanova har en klar oppfordring til nordmenn og andre i Vesten.

– Jeg beundrer Ukrainas kamp og ønsker dem seier, frihet og velstand. Men dessverre har vi sett i tre år nå at verken den heroiske ukrainske kampen, eller det politiske og økonomiske presset fra EU og delvis USA, har ført til en seier.

– En annen viktig spiller i koalisjonen imot Putin mangler: det russiske samfunnet, sier Polivanova.

Her kan vestlige borgere spille en rolle, mener hun.

– Det russiske samfunnet er undertrykket, nesten hjelpeløst og uten tro på seg selv og sin styrke. Sin evne til å endre noe.

– Derfor tror jeg det er i vår alles interesse å holde kontakt med russiske samfunnsaktivister i Russland og i eksil. For å støtte dem og hjelpe dem med å bygge opp en mulighet til å kjempe for frihet og sikkerhet.

Read Entire Article