Aleneforeldre sliter: Halvparten har ikke råd til nok mat

2 hours ago 2

Ny SIFO-rapport viser at matpriser og dyrtid gjør barnefattigdommen minst like høy som før.
Halvparten av aleneforsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat.
Unicef Norge sier situasjonen krever tiltak for å hjelpe familier i nød.

Flere familier, ikke færre, lever nå i fattigdom, og enslige forsørgere er spesielt utsatt, skriver SIFO-forskerne i sin rapport, utgitt på oppdrag fra UNICEF Norge.

Rapporten avdekker at halvparten av alle aleneforsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine.

Mange svarer at de har måttet hoppe over måltider eller latt være å kjøpe nødvendige matvarer, ifølge rapporten.

– De offisielle tallene som viser en utflating og liten nedgang i barnefattigdommen er basert på inntekt. Men dyrtiden har gjort at mange utgifter har økt veldig mye, som mat, strøm og bolig. Det betyr at situasjonen for mange fortsatt er vanskelig, og for mange har det blitt enda vanskeligere, sier direktør for barns rettigheter i UNICEF, Elin Saga Kjørholt til VG.

Hun ble oppskaket av funnene - som viser at der er ingen grunn til å legge bort barnefattigdom som en stor utfordring i velstandslandet Norge.

– Disse funnene sjokkerer meg. En inntekt er ikke lenger nok. Selv familier i arbeid klarer ikke å sikre barna sine deltakelse i samfunnet. Vi er et land med muligheter til å sikre at alle barn har mat i kjøleskapet og vi skal kunne gi barna våre en trygg og god oppvekst. Dette er tall vi ikke skal se i Norge, fastslår hun.

I Trøgstad i Østfold sitter aleneforsørger og ungdomsmamma Liza Marie Thorvaldsen (47). Hun kjenner seg veldig igjen i funnene i SIFO-undersøkelsen.

– Jeg har tre ungdommer i huset. De har behov for nok- og sunn mat i den alderen. Men jeg har faktisk problemer med å klare utgiftene til mat, vedgår Thorvaldsen.

Hun ønsker ikke å fremstå som noen stakkar. I stedet har hun siden 2014 brukt mye krefter på å hjelpe andre i hjemfylket som sliter med privatøkonomien gjennom «Hjelp oss å hjelpe Østfold».

Hjelper andre

– Det gir meg energi å hjelpe andre, sier Liza Marie. Hun har et mål om at alle som får hjelp ikke skal føle skam, men være stolte av at man prøver å gjøre noe med situasjonen.

Hun peker likevel på at matprisene nå er blitt så høye at hun tror hverken politikere eller formuende matkjede-eiere aner konsekvensene.

– Ap sier det er vanlige folks tur. Unnskyld uttrykket, men «kjøss meg i rævva!» Jeg har aldri slitt så mye som nå. Maten blir jo bare dyrere og dyrere nesten for hver gang jeg går og handler, sier Thorvaldsen.

Hun følger nøye med på tilbud, går tidlig i billigvaredisken og kjøper brød for halv pris om kvelden. Hun synes spesielt sunne varer som frukt og grønt er rådyrt.

Nylig så hun en agurk i butikken til 27 kroner. Hun liker agurk, men...

– Den får bare ligge der, tenkte jeg og gikk forbi.

Som uføretrygdet må jeg være enormt prisbevisst, mener hun - som sier hun har under 400.000 årlig å leve for.

Melkepris-tipset

VG tok Kjørholt fra UNICEF Norge med til en Rema-butikk i Oslo sentrum. Der fikk hun den samme melkepristesten som partilederne i valgkampen.

Men heller ikke Kjørholt klarte å gå høyt nok i sitt tips om hva en stor melkekartong koster (36 kroner). Hennes tips lå fire kroner under hyllepris.

Hun la også merke til en halv kilo bordsmør (Bremykt Fjordland) til kroner 52.90, 325 gram Picnicskinke (Stabburet Orkla) til 59.90 og egg fra Prior til fem kroner stykket (58,90 for 12 egg).

– Skambelagt

Stadig flere foreldre sliter også med utgiftene til helt nødvendige ting som klær, utstyr til hjemmet og fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager.

Hvordan synes du politikere og matvarekjeder tar hensyn til dem som har dårligst råd?aJeg synes ikke de tar hensyn til dem i det hele tatt. Kun profitt, lavere formuesskatt, utenrikspolitikk og regjeringsmakt som teller.bPolitikere mer enn matvarekjedene. Lavere barnehagepriser og høyere barnetrygd hjelper på.cJeg synes politiere flest er for sosial utjevning og har tatt tak i prispolitikken til matvarekjedene. Kjedene på sin side er opptatt av at fortjenesten ikke blir for høy - men sliter med høye råvarepriser.

– Hva gjør det med barn som opplever at familien ikke har så god råd som venne sine og andre rundt seg?

– Disse barna lever jo med veldig mye av foreldrenes stress, og tar innover seg situasjonen. De tar veldig mange hensyn. Så er det fortsatt sånn i Norge at det å være fattig, og ikke ha penger til å være med på ting, det er veldig skambelagt.
Og det føler barna veldig på, at det skal være en hemmelighet, svarer Kjørholt.

– Store følger

Hun minner om at barn i familier med dårlig råd ofte ikke kan være med på det samme som andre.

Og det kan føre til utenforskap, at flere faller ut av skolen og færre kommer i jobb.
For mange har det store konsekvenser, sier Kjørholt.

Barnefamilier med inntekt under 800.000 i året har betydelig flere materielle mangler enn andre husholdninger som tjener det samme, viser SIFO-rapporten.

– Det er en høy inntekt, spesielt for enslige. For mange hjelper det ikke å komme i arbeid, du tjener fortsatt ikke nok til å kunne dekke det aller mest nødvendige, sier Silje Skuland ved SIFO.

Read Entire Article