Regjeringen vil la folket bestemme:
Regjeringen tar et uvanlig grep. For første gang drar de vanlige folk med seg inn i maktens korridorer.
Publisert 10.11.2024 13:25
For ikke lenge siden sa det pling i 40.000 norske mobiltelefoner.
Avsender: Den norske regjeringen.
Marie Grødahl Brekkan satt allerede og ventet på meldingen.
– Det var litt tilfeldig, jeg hørte om det på radioen.
Så tikket det inn en SMS. 28-åringen reagerte instinktivt.
– Det må bli min tur nå!
Regjeringen mener de er på hugget.
– Det er en helt ny måte å jobbe på. Det har aldri blitt gjort før, sier Ap-statsråd Karianne Tung til TV 2.
Makt til Ola Nordmann?
Brekkan bor på en liten øy i Nordmøre. Til daglig jobber hun som driftsoperatør på et oppdrettsanlegg.
Sammen med 65 andre skal hun gi råd til regjeringen. Og det er ikke hvilket som helst problem de skal nøste i.
Hvordan kan befolkningen redusere forbruket sitt? Det er spørsmålet.
De utvalgte skal gjenspeile befolkningen. Både når det gjelder kjønn, alder, geografi, utdanningsnivå og, ikke minst, egne holdninger til bærekraft.
– Er du personlig spesielt opptatt av bærekraft?
– Ja og nei, jeg synses det er vanskelig å vite hva hver enkelte kan gjøre, forteller Brekkan.
Likevel har hun kjøpt seg elbil, kildesorterer og prøver å ikke kaste mat.
I tillegg mener hun at tilgangen til såkalt «fast fashion» er altfor god, og viser til tjenester som Temu og Shein. Dette er et av temaene hun ønsker å ta opp i folkepanelet.
Tømmer og bordtennis
På andre siden av landet finner vi paneldeltakerne Sander Nilsen (26) og Kasper Christensen (24). Nilsen er tømrer fra Larvik, mens Christensen fra Skien er jusstudent i Oslo og bordtennisdommer på si.
Nilsen forteller at han er opptatt av å ta vare på ting. I jobben driver han blant annet med rehabilitering av hus. På hobbybasis pusser han opp gamle båter.
– Hva tror du blir ditt viktigste innspill til panelet? Har du noen kjepphester?
– Jeg har egentlig ikke det. Det viktigste for meg er at det fører til noe nyttig, og som politikerne har bruk for når vi legger inn så mye tid i dette, sier han.
Deltakerne skal ha totalt fem samlinger. Der skal de få foredrag fra fagpersoner og en rekke ulike refleksjonsspørsmål.
– Når man først er en del av dette samfunnet, er man nødt til å stille opp, sier Christensen.
Han mener det er en unik mulighet til å få diskutere med folk man ellers aldri ville ha møtt.
– Man har jo en tendens til å henge med de som ligner mest på seg selv, sier studenten.
Statsråden mener alvor
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) forklarer bakgrunnen for panelet.
– Vi forbruker veldig mye i Norge. Det må vi slutte med, sier hun og viser til at nordmenn har et forbruk som er seks ganger høyere enn det kloden tåler.
Dersom alle levde som nordmenn ville vi allerede 12. april i år ha brukt opp mengden ressurser jorden klarer å reprodusere i løpet av et år.
Rådene fra folkepanelet skal tas inn i regjeringens Stortingsmelding om Norges arbeid med FNs bærekraftsmål.
En Stortingsmelding er et dokument regjeringen sender til Stortinget når den vil presentere saker og få dem drøftet av de folkevalgte.
Men uten å foreslå vedtak.
– Hva hvis folkepanelet kommer med noe som bryter fullstendig med regjeringens linje da?
– Da er det sånn at regjeringspartiene også er representert på Stortinget og vil få muligheten til diskutere det der. Så det må vi tåle, svarer statsråden.
Hun avviser kontant at folkepanelet er symbolsk.
– Nei, det jeg tenker er at dette er et helt ekte forslag om at folk skal få være med å utvikle politikken for fremtiden.
Tilbake på Nordmøre håper Marie Grødahl Brekkan å bli hørt.
– Tro er en ting og håp er annen ting, men jeg forventer at regjeringen lytter når folk nå får lov til å komme med sin stemme.