Alarm skremmer kvalane vekk: – Høyrast ut som isopor mot glas

1 week ago 20



Det har lenge vore eit stort problem at kvalar set seg fast i fiskegarn.

Det kan nemleg bli farleg både for kval og fiskarar når ein kval oppsøker ein fiskebåt for eit gratis fiskemåltid.

– Det er eit aukande problem med kval som snyltar på fiskeri, seier kvalforskar Audun Rikardsen ved Havforskingsinstituttet (HI).

 lydsignaler mot hval

Lydsignalet er ikkje skadeleg for kvalane, men lyden er irriterande. Om lag som om du gnikkar isopor mot vindauget.

Foto: Audun Rikardsen / Audun Rikardsen

– Det er farleg for kvalen som kan vikle seg inn i fiskerireiskap og drukne.

For fiskarane betyr det øydelagde notar med store kostnadar og mykje ekstraarbeid.

I fleire år har forskarane prøvd å finne ei løysing.

No er dei på sporet av noko.

Lyd som løysing

Forskarar frå fleire institutt; Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i St. Andrews i Skottland, har jobba saman med å finne ei løysing på problemet.

En forsker sitter i et kontrollrom på en båt med mange sensorer foran seg. Ut av vinduet synes flere fjell og hav.

Forskarane håper at dei med tida kan kople «skremmelyden» til reiskap som fiskarane allereie har, slik som ekkolodd.

Foto: Maria Tenningen / HI

Til no har dei jobba med knølkval og spekkhoggar, som er to av kvalane notfiskarane slit mest med.

– Vi har funne ein lyd som ser ut til å halde spekkhoggarar unna sildenøter.

Det seier Maria Tenningen som har vore prosjektleiar for prosjektet.

– På spekkhoggarar ser det ut til å fungere, men for knølkval er vi ikkje heilt der enno.

Forskere står på en båt ute på havet og ser ned i vannet. I bakgrunn er fjell under et nydelig gult lys.

I over tre år har forskarane jobba med å finne ut korleis dei kan halde kvalen unna fiskebåtane med stønad frå Fiskerinæringas forskingsfinansiering (FHF) i samarbeid med fiskerinæringa.

Foto: Audun Rikardsen

Korleis har dei funne det ut?

  1. Forskarane gjorde først eit kontrollert forsøk med å merke knølkval og spekkhoggarar med merker som registrerer rørsle og retning, og utsett kvalane for ulike typar lydopptak for å sjå kva dei reagerte på.
  2. Så gjorde dei det same i nærleiken av fiskebåtar som fiska. På førehand hadde dei valt ut nokre lyder som dei spelte av når det var kval ved fiskebåtane.
  3. Deretter talte dei ganske enkelt kor mange kval som var der før under og etter at dei spelte av lyden.

Det er dei skotske forskarane som har utvikla lydsystemet som held kvalen borte.

– Spekkhoggarane forsvann heilt eller delvis under innspeling, seier Tenningen.

Ein «fiskerialarm»

Men korleis høyrast eigentleg ein slik alarm ut?

Dei heiter akustiske alarmar, og fungerer rett og slett som ein alarm, forklarar Audun Rikardsen ved UiT.

– Det er ikkje ein lyd som er skadeleg for kvalane. Det er ikkje ein høg lyd, det er berre ein irriterande lyd som gir ein refleks, seier Rikardsen:

– Om lag som om du gnikkar isopor mot vindauget.

Audun Rikardsen

Audun Rikardsen er både prislønt norsk naturfotograf og biolog og professor i arktisk og marin biologi ved UiT.

Foto: Privat

Lyd er nemleg ikkje berre lyd. Om ein lyd er skremmande først, men varer lenge, kan det nemleg ha ein motsett effekt:

Då kan det fungere som ein matbjølle, når kvalane skjønner at det ikkje er farleg.

Den lyden vi testar ut er derimot ein lyd som dei ikkje skal venne seg til, seier Rikardsen.

Slik høyrest alarmen ut frå eit kamera på ryggen til ein av kvalane.

Då dei spelte av lyden for spekkhoggarar, såg dei at 85 prosent av kvalane trakk seg vekk. Men da dei stoppa å spele av lyden kom dei tilbake etter om lag 10 minutt.

– Vi ønsker ikkje å skremme kvalane langt bort, men at kvalane skal halde seg borte frå fiskeriskapa når dei fiskar.

– Må rømme frå område med sild

Forskarane seier at fiskarane dei har snakka med er veldig interessert i den nye løysinga.

Men då må det skje noko med korleis ein brukar alarmen, fortel fiskar Arnfinn Arnøy.

Han er sildefiskar og fiskar både i Nordland og Troms.

En fiskebåt foran mye fugl og hval under fiske på natta.

No skal forskarane analysere data dei allereie har for å sjå om det har ein effekt med ein annan frekvens for knølkval.

Foto: Eivind Moe

Forskarane har nemleg til no brukt ein høgtalar i ein tjukk kabel som dei har senka ned. Det blir for vanskeleg for fiskarane.

– Då ville vi fått kabelen i propellen, seier Arnøy.

Han ønsker seg noko som er kopla inn i skroget, eller noko som kan bli levert i botnutstyr som til dømes ekkolodd.

Slik reagerte spekkhoggarar då forskarane sat på «kvalalarmen»

– Vi må nesten rømme unna område med mykje sild, om det er mykje kval. Då er sjansen for stor for at vi får kvalen i nota, fortel han.

Difor ønsker han forskaranes løysing varmt velkommen.

– Det hadde vore perfekt for å halde dei unna til vi har fått snurpa saman nota.

Strenge regler for lyden

Sjølv om forskarane har hatt suksess på spekkhoggar til no, har dei slite meir med knølkval.

– Kvifor fungerer det ikkje på dei?

– Knølkval er mindre sensitiv for lyd og høyrer på litt andre frekvensar, seier Rikardsen.

Tenningen legg til at dei veit meir om høyrsla til spekkhoggar enn knølkval, og at det er litt av årsaka til at det er vanskeleg å finne rett lyd for knølkval.

Ho seier òg at det er strenge krav til lydstyrken som blir brukt, slik at det ikkje er skadeleg for kvalane.

Spermhval

Spermkval stel frå linefiske med blåkveite. Forskarane håper òg å finne løysingar for dei.

Foto: Birgitta Mück

– Kvalen bruker lyd til å kommunisere med kvarandre og finne mat. Ein må vere veldig forsiktig slik at ein ikkje forstyrrar den aktiviteten.

Etter kvart håper forskarane å finne løysingar som kan vere kopla direkte til fiskeriskapet fiskarane allereie har, som til dømes ekkoloddet på båtane.

Publisert 04.05.2024, kl. 17.55

Read Entire Article