Aftenpostens kommentator mistenkeliggjør en bærebjelke i det norske demokratiet

Patricia Kaatee i Amnesty International (bildet) svarer Aftenpostens kommentator Synnøve Vereide Trampe. Foto: Vidar Ruud, NTB

Regjeringen har lagt frem et godt og balansert forslag til ny voldtektsbestemmelse. Erfarings- og forskningsbasert kunnskap inngår i Stortingets beslutningsgrunnlag. Dette er demokratiet på sitt beste.

Synnøve Vereide Trampe gir i sin kommentar «Den som tier, samtykker kanskje» inntrykk av at «å høre på aktivister» står i motsetning til «å høre på fagfolk». Dermed mistenkeliggjør hun en bærebjelke i det norske demokratiet: et opplyst offentlig ordskifte der engasjerte samfunnsborgere bruker sin rett til ytrings- og forsamlingsfrihet til å påvirke utformingen av offentlig politikk.

Demokratiet på sitt beste

Regjeringen har lagt frem et godt og balansert forslag til ny voldtektsbestemmelse. Det fastslår at seksuell omgang med en person som hverken i ord eller handling har samtykket til det, skal straffes som voldtekt. Stortinget stemmer over regjeringens lovforslag 5. juni.

Amnesty International og flere titalls andre organisasjoner har dokumentert hvordan vår nåværende voldtektsbestemmelse hindrer en effektiv strafferettslig forfølgelse av voldtekt. Uten dette ville lovforslaget ikke ha kommet på plass.

Gjennom dialog med politiske partier og valgte stortingspolitikere har våre organisasjoner sikret at viktig erfarings- og forskningsbasert kunnskap inngår i Stortingets beslutningsgrunnlag.

Dette er demokratiet på sitt beste. Det er slik vi i Norge har fått på plass andre viktige lovendringer. Dette inkluderer åtte timers arbeidsdag, stemmerett for kvinner, avkriminalisering av homofili og rett til abort.

Når Trampe kritiserer innholdet i lovforslaget og forskningen den bygger på, må vi kunne forutsette at hun gjengir innholdet på en tydelig måte.

Et eksempel er henvisningen til en undersøkelse fra Det Karolinska Institutet. Den viser at 70 prosent av kvinnene som oppsøkte voldtektsmottaket i Stockholm, fortalte om tonisk immobilitettonisk immobilitetEn automatisk, ufrillig reaksjon der man fryser til fysisk og ikke klarer å bevege seg eller snakke. under overgrepet.

Trampe skriver at «denne undersøkelsen inkluderer overgrep hvor det ble brukt vold eller truende adferd», og betegner studien som «et vikarierende argument» for en reell samtykkelov.

Det hun ikke nevner, er at undersøkelsen fastslår at to av tre av overgrepsutsatte som reagerte med ekstrem tonisk immobilitet under overgrepet, ikke var utsatt for vold.

Burde vite bedre

Et annet eksempel er påstanden om at Amnesty har endret sin forståelse av samtykke «inspirert av våre nordiske nabolands mer radikale ja-bestemmelser». Som tidligere ansatt i Amnesty burde Trampe vite bedre. Amnestys forebyggende kampanje mot voldtekt skiftet riktignok slagord i 2022, men har fra første stund vektlagt at et samtykke til sex er et tydelig ja, en aktiv bekreftelse. Det kommer også klart frem i Amnestys rapport «Justice for rape survivors in the Nordic Countries».

Skal Trampe kritisere regjeringens lovforslag, må vi kunne forvente at hun faktisk har lest det. Da ville hun ha skjønt at et samtykke til seksuell omgang ikke betyr at «det bare er å dure på».

Lovforslaget fastslår at rekkevidden for et samtykke er begrenset til det som er klargjort mellom partene. Og at et gitt samtykke selvfølgelig kan tas tilbake på et hvilket som helst tidspunkt.