Aftenposten har ikke fått med seg at vårt tilbud har eksistert i mange år. Det overrasker ikke, men er frustrerende å lese.

Det er fantastisk å kunne bruke jordmorkunnskapen i en meningsfull arbeidshverdag, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Aftenposten har ikke fått med seg at vårt tilbud har eksistert i mange år. Det overrasker ikke, men er frustrerende å lese.

Prøveprosjektet «Min Jordmor» fra Drammen presenteres i Aftenpostens leder som en positiv omsorgsmodell som forhåpentlig videreføres og etter hvert etableres i det ganske land. Vi har tro på at det er veien å gå i norsk fødselsomsorg.

Det som gjør oss triste og oppgitte, er lederens kommentar mot slutten: «Ordningen vil neppe la seg innføre i tynt befolkede strøk ...» For hva er det vi da har holdt på med nordpå i snart 50 år, og hva (over)ser man i sør?

Sonjatun Fødestue (Storslett) ble planlagt og etablert i 1977/78 og er organisert slik: Vi tilbyr svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for fire kommuner (inkludert følgetjeneste og håndtering av komplikasjoner i svangerskapet) i henhold til seleksjonskriteriene. Vi drar på hjemmebesøk etter fødselen, tilbyr prevensjonsveiledning, helsestasjonstilbud for ungdom, celleprøver og veiledningssamtaler, som blant annet kan gjelde familieplanlegging og overgangsalder.

Vi er et team faste jordmødre og kjenner mange av kvinnene før de blir gravide. Det er fantastisk å kunne jobbe på denne måten og virkelig kunne bruke jordmorkunnskapen i en meningsfull arbeidshverdag. Vi blir godt kjent med damene og ser konsekvensen av arbeidet som gjøres, og kjenner på at vi gjør en viktig forskjell i samfunnet.

Måten vi er organisert på, kalles Sonjatun-modellen og brukes blant annet som positivt eksempel for kontinuerlig og kvinnesentrert omsorg på UiT Norges arktiske universitet og nasjonalt.

At man sørpå ikke har fått med seg at vi har eksistert i mange år, overrasker ikke, men er frustrerende å lese. Er veien og tankegangen fra sør til nord virkelig så mye lengre enn vice versa? Og er det som utspiller seg utenom hovedstadens grenser, ikke like viktig, ikke verdt å legge merke til?

Så ja da, det går helt fint å jobbe på denne måten i tynt befolkede strøk, men vi trenger ikke å innføre konseptet på nytt, for vi er godt etablert allerede.