Aftenposten fremmer myter om Botox

Ideen om at Botox gjør folk uttrykksløse, er et levn fra tidlig 2000-tall, skriver lege Karim Sayed. Illustrasjonsfoto:Jacquelyn Martin, AP/NTB

Påstander som at Botox fører til «emosjonell lobotomi», har lite støtte av vitenskapelige data og er en avsporing.

I A-magasinets spalte «Hvordan får du et sexy ansikt?» skriver terapeut og sexolog Anders Røyneberg om legemiddelet Botox. Som lege og forsker spesialisert på nevrotoksiner vil jeg nyansere påstandene.

Botox har vært godkjent av helsemyndighetene i over 20 år, og vi har et enormt kunnskapsgrunnlag. Selv om Botox er verdens mest populære kosmetiske behandling, brukes mesteparten faktisk til medisinske behandlinger. Utdaterte myter som Røyneberg fremmer, kan skremme pasienter.

Myte 1: «Botox lager frosne fjes»

Ideen om at Botox gjør folk uttrykksløse, er et levn fra tidlig 2000-tall. Da brukte de høye doser og upresis teknikk. Riktig bruk fjerner ikke evnen til å uttrykke følelser. Selv om linjer mykes opp, forblir (delvis) mimikken. Migrenebehandling med Botox er vanlig. I slik behandling bruker nevrologer ofte høye doser på pasienter - ofte i de samme musklene som ved kosmetisk behandling. Det finnes ingen dokumentasjon på eller rapporter om at dette skader pasientenes relasjoner. Man bør ha solid belegg i forskningen før man fremmer en slik påstand.

Myte 2: «Botox saboterer kjærlighetslivet»

En av de mest dramatiske påstandene i artikkelen er at Botox hemmer intimitet og romantisk kontakt. Det sammenlignes med «emosjonell lobotomi». Dette er det vanskelig å finne støtte for i forskningen. En studie fra 2023 viste at pasienter raskere gjenkjente glade ansiktsuttrykk etter behandling.

Studier på Botox og livskvalitet viser at pasienter som får forbedret «psykologisk velvære» og scorer høyere på utsagn som «Jeg føler meg selvsikker når jeg møter nye mennesker» og «Jeg føler meg attraktiv».

Botox er et svært trygt og effektivt legemiddel med både kosmetiske og medisinske bruksområder, understreker lege Karim Sayed. Foto: Marius Hansen

Det er riktig at emosjoner kan bli prosessert annerledes etter behandling. I stedet for å dempe følelser, ser Botox ut til å kunne hjelpe brukerne med å regulere dem, blant annet ved å redusere negative emosjoner og angstfølelse.

Studier fra Tyskland og USA har vist at behandling av sinnarynken kan ha en antidepressiv effekt. Det er rimelig å anta at Botox kan forbedre, ikke sabotere, intime relasjoner.

Et trygt og effektivt legemiddel

Påstanden om at Botox fører til misnøye med nye områder, er feilaktig. Personer med kroppsdysmorfofobi kan oppleve dette, men skal ikke behandles. En kompetent behandler må kunne identifisere slike tilstander.

Det hviler et stort ansvar på oss behandlere innen estetisk medisin, et felt i stor vekst. Debatt er viktig. Men påstander som at Botox fører til «emosjonell lobotomi», har lite støtte av vitenskapelige data og er en avsporing. Botox er et svært trygt og effektivt legemiddel med både kosmetiske og medisinske bruksområder.

Sayed har utført konsulenttjenester for Abbvie/Allergan Aesthetics (produsenten av Botox).