Aftenposten forenkler historien om Mongstad og karbonfangst

Teknologien som nå brukes i Brevik i Telemark (bildet), er blant annet utviklet ved teknologisenteret på Mongstad, skriver Torgeir Micaelsen. Foto: Nora Buli, Reuters/NTB

Erfaringene fra Mongstad har vært avgjørende for å komme videre i arbeidet med omfattende karbonfangst og -lagring.

Forrige uke åpnet et flunkende nytt anlegg for karbonfangst i Brevik. Dette skriver Aftenposten 17. juni. Selskapet Heidelberg Materials starter nå fangst av CO₂ fra et av Norges største utslippspunkter – gamle Norcems betong- og sementfabrikk.

Målet er å fange 400.000 tonn CO₂-ekvivalenter, omtrent halvparten av fabrikkens årlige utslipp.

Banet vei for Langskip

Uten noen form for kildehenvisning skriver Aftenposten i samme artikkel at «månelandingen» på Mongstad, som i 2007 ble lansert av Stoltenberg-regjeringen, endte med et «mageplask». Det er i beste fall en forenkling av historien.

Arbeidet som ble nedlagt på Mongstad, banet vei for Langskip, det første industriprosjektet for fullskala fangst av CO₂ og permanent lagring i Nordsjøen. Teknologien som nå brukes i Brevik, er blant annet utviklet ved teknologisenteret på Mongstad og er dermed en direkte følge av arbeidet som er gjort der.

«Månelandingen» på Mongstad inneholdt to konkrete prosjekter. Det ene var å etablere et testsenter for karbonfangst. Det andre prosjektet var å utvikle en sammenhengende og helhetlig kjede for fangst, transport og permanent lagring av CO₂ i Nordsjøen.

Verdens største testanlegg

Testsenteret ble utviklet, bygget og satt i drift i 2012. De samlede byggekostnadene ble omtrent 6 milliarder kroner, inkludert driftsforberedelser og modifikasjoner etter at anlegget ble satt i drift. Statens andel utgjorde rundt 4,8 milliarder kroner.

Teknologisenteret er verdens største og mest fleksible testanlegg for CO₂-fangstteknologi. På anlegget kan man simulere utslipp fra ulike typer industrier, alt fra sementproduksjon til gasskraft og avfallsforbrenning.

CO₂-fangstteknologien som er utviklet her, er nå til glede og nytte for det som gjøres i Brevik. Langskip er bygget på skuldrene av Mongstad.

Andre industrielle eiere har også deltatt i prosjektet, som energiselskapene Equinor, Shell og TotalEnergies. Anlegget – som er enestående i verden – er siden blitt brukt til å teste ulike teknologier og utvikle innovative løsninger for fangst av CO₂.

Arbeidet har vært avgjørende

Aftenposten har rett i at det tok mye lengre tid å få til et helhetlig anlegg for både karbonfangst og lagring enn daværende Stoltenberg-regjering regnet med i 2007. Arbeidet er likevel ikke bortkastet.

Tvert imot har erfaringene fra Mongstad vært avgjørende for at vi denne uken kunne åpne et fullt anlegg og komme videre i arbeidet med omfattende fangst og lagring av CO₂ fra industriproduksjon, kraftanlegg og avfallsforbrenning.