Aftenposten flykter fra fakta på Bastøy

Forskning viser at innsatte som får gradvis frihetsutvidelse, har betydelig lavere risiko for ny kriminalitet, skriver innleggsforfatteren. Foto: Jan T. Espedal

De siste ti årene har omkring 1100 innsatte sonet på Bastøy. Fire har forlatt øya uten lov.

I reportasjen «Flukten fra Bastøy» lørdag 31. oktober beskriver Aftenposten et fengsel «der det snart ikke finnes en flytende gjenstand som ikke er brukt til å rømme». Det er et godt bilde – men faktuelt sett helt feil.

Bastøy er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå, 125 plasser og en viktig oppgave blant flere: å forberede mennesker på et lovlydig liv. De siste ti årene har omkring 1100 innsatte sonet på Bastøy. Fire har forlatt øya uten lov. Det betyr at 1096 har valgt å bli. De har valgt å ta ansvar, fullføre soningen og bruke tiden på å bygge ferdigheter, relasjoner og muligheten til å bruke straffen til endring.

I løpet av de samme 10 årene har Bastøy innvilget over 18.500 permisjoner, og det har skjedd 13 ganger at innsatte ikke er kommet tilbake. Det vil si under en promille av antall permisjoner. Da det skjedde sist september, var det to år siden sist.

Åpenhet er en av våre kjerneverdier. Vi ønsker media velkommen, og vi har ingenting å skjule. Men når enkelthendelser og sjeldenheter fremstilles som symptomer på systemsvikt, kaster det tvil over det som virkelig kjennetegner Bastøy: en arena for ansvar, endring og tillit.

Forskning viser at innsatte som får gradvis frihetsutvidelse, har betydelig lavere risiko for ny kriminalitet. Norsk lov og domstolenes praksis stiller klare krav til progresjon og permisjon som en del av straffegjennomføringen. Hensikten er å redusere tilbakefall og sikre trygg reintegrering til samfunnet.

Når mer enn 99 prosent av alle opphold og permisjoner på Bastøy gjennomføres uten brudd, er det interessante spørsmålet hvordan de lykkes med det. Øya er full av gjenstander som flyter – og full av innsatte som ikke flykter.