Advokatforeningen protesterte til ingen nytte – nå kommer skjerpede inndragningsregler

I september 2024 sendte Justisdepartementet høring på et forslag om såkalt «sivilrettslig inndragning». I praksis innebærer dette en hjemmel for å inndra eiendom og løsøre selv om myndighetene ikke kan knytte det til noen konkret straffbar handling.

Vilkåret skal være formuesgodet mest sannsynlig er utbytte fra straffbare handlinger, selv om handlingene ikke er konkretisert. Utvalget var imidlertid delt i to, der noen medlemmer mente beviskravet bør være at det er klar sannsynlighetsovervekt for at formuesgodet stammer fra slike straffbare handlinger.

Les: – Det burde helt klart ha vært med noen fra forsvarersiden i selve arbeidsutvalget

Delte meninger i høringen

Advokatforeningen har vært sterkt imot en slik ordning, la i høringsrunden «avgjørende vekt på de rettssikkerhetsmessige betenkningene ved kombinasjonen av et lavere beviskrav, manglende tilknytningskrav (...) og manglende krav om mistanke om såkalt triggerlovbrudd (...)».

Heller ikke Oslo statsadvokatembeter støttet forslaget, og mente man heller enn å lage nye regler burde prioritere bruken av de eksisterende hjemlene høyere.

«Dette har stått på dagsorden siden Inndragningsutvalget avga sin innstilling i NOU 1996:21. Dette arbeidet har vi dessverre ikke lyktes med, og det må også Den høyere påtalemyndighet ta ansvaret for», skrev OST.

Økokrim, derimot, har vært sterke pådrivere for lovendringen, og skrev i høringen:

«Økokrim antar at det foreslåtte regelverket om selvstendig inndragning vil utgjøre et svært viktig supplement til de øvrige reglene om inndragning i straffeloven, og bidra til at den samlede innsatsen rettet mot inndragning av utbytte fra kriminalitet kan bli adskillig mer effektiv enn i dag. (...) Vi er overbevist om at lovhjemler om selvstendig inndragning vil bidra til å nå det kriminalpolitiske mål om at kriminalitet ikke skal lønne seg.»

Les: Økokrim og statsadvokatene i Oslo totalt uenige om ny inndragningsregel

Følger Økokrim

Fredag kom altså departementets konklusjon, i form av en proposisjon som åpner for inndragning dersom det er sannsynlighetsovervekt for at et formuesgode stammer fra lovbrudd. Dette skal gjelde også fra ubestemt kriminalitet, uavhengig av om det foreligger bevis for en konkret handling.

De rettssikkerhetsmessige betenkeligheter som følger med det lavere beviskravet, mener departementet avhjelpes av at inndragningen skal følge straffeprosessuelle regler:

«Risikoen for uriktige avgjørelser kan også reduseres gjennom ytterligere prosessuelle rettsikkerhetsmekanismer, noe departementet kommer tilbake til i et eget lovforslag. Etter departementets vurdering gjør de nevnte faktorene at det samlet sett er forsvarlig å sette beviskravet ved selvstendig inndragning til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Samfunnets interesse i å sørge for gjenopprettelse og å motvirke at noen skal kunne tjene på kriminalitet, bør da veie tyngst», heter det i proposisjonen.

– Vil gi påtale et effektivt verktøy

Et annet spørsmål som har vært drøftet, er om det skal innføres omvendt bevisbyrde for slike formuer, altså slik at man må bevise at verdiene stammer fra lovlige midler. Så langt vil imidlertid ikke departementet gå, og det vises til at «forslaget om å sette beviskravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt allerede må anses som en betydelig effektivisering i forhold til gjeldende rett». 

– Arbeiderpartiregjeringen vil styrke arbeidet med å hindre kyniske kriminelle fra å tjene penger på å gjøre andre utrygge, eller å utnytte tilliten vi har i det norske samfunnet. Med dette forslaget vil vi gi politiet og påtalemyndigheten et effektivt og målrettet verktøy for å ta profitten og føre verdiene tilbake til samfunnet, skriver justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.

Inndragningen skal i utgangspunktet kunne skje uavhengig av hvem som besitter de ulovlige midlene. I den grad en person i god tro har mottatt gav eller arv bestående av verdier som stammer fra lovbrudd, mener departementet at hensynet til at vedkommende skal få beholde disse verdiene, «ikke uten videre skal veie tyngre enn samfunnets interesse i å foreta inndragning».

Hele proposisjonen finner du her.