Advarer om senskader: – Vi har undervurdert virusene

– Vi har undervurdert virusene. Det blir stadig tydeligere at virus kan spille en rolle ved kroniske sykdommer, sier professor i virologi, og leder av Influensasenteret i Bergen, Rebecca Cox.

I årevis har samfunnets respons på virusinfeksjoner som influensa, RS-virus og korona, vært fokusert på ett mål: å hindre akutt sykdom, sykehusinnleggelse og død.

Men ifølge eksperter kan denne tilnærmingen ha gjort oss blinde for en annen trussel:

De snikende, kroniske skadene som oppstår i kjølvannet av infeksjonene.

– Kan ramme hjertet

Cox viser til at vanlige virus er arkitektene bak mange alvorlige helseutfordringer.

– Influensa kan forårsake hjerneslag og hjerteinfarkt, selv etter at infeksjonen er overstått, forteller Cox.

Hun ramser opp en rekke andre virus som forskerne nå tror gir senfølger.

– Den økte risikoen for langvarige eller kroniske helseplager bør inkluderes når man vurderer om man skal vaksinere seg, fremfor å kun vurdere om man vil bli beskyttet mot selve infeksjonen, sier Cox.

Nylig fant forskere en sammenheng mellom helvetesild og demens. Nyheten førte til at nordmenn strømmet til apotek for å vaksinere seg mot sykdommen.

Senest i februar i år valgte Folkehelseinstituttet å anbefale at en vaksine mot helvetesild skal inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet.

– Jeg tror det er en økende forståelse i befolkningen for at en akutt virusinfeksjon også kan ha langvarige helsemessige konsekvenser, sier Cox.

Hun viser til en OECD-rapport som nylig konkluderte med at 75 millioner mennesker i OECD-landene, ble rammet av long covid i starten av pandemien. Helseutgiftene er beregnet til over 500 milliarder kroner.

Selv om forekomsten av long covid ikke er like høy i dag, vil de direkte helseutgiftene til å behandle tilstanden, beløpe seg til rundt 100 milliarder kroner i året.

Ifølge rapporten vil nye tilfeller av long covid skape en betydelig belastning for økonomien det neste tiåret.

– «Hacker» cellene våre

– Virus er kompliserte organismer, og langtidsvirkningene kan komme mange tiår etter den akutte sykdommen, sier spesialist i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Oslo, Arne Søraas.

Også han tror vi har undervurdert virusenes evne til å gi skadelige virkninger på lengre sikt.

– Vi må huske på at virus går inn i cellene våre og «hacker» disse. Når en celle først er hacket, er det egentlig bare fantasien som setter grenser for hva som kan skje.

– Vi bør ha respekt for dette kompliserte samspillet mellom kroppen vår og virusene, og at det i praksis er umulig å forutse langtidsvirkninger, sier Søraas

Søraas har ledet den norske koronastudien, som har fulgt opp 150.000 nordmenn gjennom pandemien.

Forskeren har flere ganger advart om at mange får alvorlige plager etter å ha blitt smittet av koronaviruset.

Søraas mener Folkehelseinstituttet ikke tok nok hensyn til long covid, da de ga sin anbefaling til regjeringens smittevernstrategi i 2022. Han viser til at langtidsvirkninger heller ikke ble nevnt Regjeringens ferdige strategidokument.

Ifølge Søraas er det nå i tråd med Norges offisielle smittevernråd å møte på jobb eller skole, selv om man har symptomer på covid-19.

– Dette skiller seg fra andre lands anbefalinger, og er et eksempel på at langtidsvirkninger har fått for lite oppmerksomhet i Norge, sier Søraas.

Nå etterlyser han større fokus på mulige langtidsvirkninger dersom en ny pandemi rammer verden.

– Neste pandemi kan være verre. Hvis covid-19 hadde hatt langtidsvirkninger som HIV, en dødelig sykdom med en lang latenstid, hadde vi hatt en katastrofal situasjon nå.

FHI: – Mer overvåking av senfølger

Også ved Folkehelseinstituttet er det en økende erkjennelse av at virusene kan påvirke helsen vår lenge etter at feberen har lagt seg.

– De siste årene er det kommet mer kunnskap om at enkelte virus kan ha betydning også for langvarige helseutfall, sier smitteverndirektør Kristian Tonby i FHI.

Han mener det er rimelig å påpeke at fagmiljøene historisk ofte har vurdert virusinfeksjonene mest ut fra den akutte sykdomsfasen, men advarer mot å overtolke enkeltstudier.

Ifølge smitteverndirektøren er det er for tidlig å slå fast at RS-viruset fører til astma hos barn, eller at helvetesild gir økt risiko for demens.

– Dette er sammenhenger som er vanskelig å dokumentere. Det riktige er å ta ny kunnskap inn i vurderingene etter hvert som den blir robust nok, og samtidig være tydelig på hva som er godt dokumentert, og hva som fortsatt er usikkert.

Tonby er uenig i påstanden fra Søraas om at FHI ikke har prioritert long covid når de har utarbeidet sine smittevernanbefalinger under pandemien.

– Det stemmer ikke. Senfølger er en reell og viktig problemstilling, men det er legitimt å diskutere om dette burde vært tillagt enda større vekt i enkelte vurderinger.

– Vil senfølger bli viktigere i smittevernberedskapen ved en eventuell ny pandemi?

– Ja, det er sannsynlig. Alvorlighetsgrad, dødelighet, og belastning på helsetjenesten vil alltid være helt sentrale tidlig i forløpet, men erfaringene fra covid-19 er at man planlegger for enda mer overvåking av og forskning om mulige senfølger, sier Tonby.