Advarer mot sterke lys: – Kan være veldig trafikkfarlig

Det er høst, og timene med dagslys blir færre. Det betyr at flere kjøreturer skjer i mørket.

For mange sjåfører er det nettopp i høstmørket at trafikken begynner å bli vanskelig å ferdes i.

Rett og slett på grunn av sterke billys.

– Jeg har av og til problemer med å se veien skikkelig. Det blender sykt mye, sier Liss Gausland (20) fra Klepp.

Hun mener, sammen med venninna Elina Tjelta Greiner (20) og søster Mette Gausland (17), at det er de nyeste bilene som blender mest.

– Jeg blir blendet når jeg kjører den lille mopedbilen min. Det synes jeg er veldig irriterende og dumt. Jeg får ikke like god oversikt, sier Mette Gausland.

Halvparten blir blendet i trafikken

– Det kan være veldig trafikkfarlig, sier Jan Korneliussen.

Han er verkstedleder på Åsensenteret bilverksted i Stavanger.

De nye lystypene, særlig laser- og ledlys, lyser nemlig mye sterkere enn forgjengeren halogenlys.

– Du kan nesten sammenligne det med et stearinlys og ei lommelykt, sier Korneliussen.

På veier i hele Europa merkes det at lysstyrken på bilene er skrudd opp flere hakk.

Så mange som halvparten av sjåførene føler seg alltid eller regelmessig blendet av lys fra andre kjøretøy i trafikken.

Det kommer frem i en europeisk undersøkelse, hvor NAF var en av deltakerne.

Undersøkelsen ble gjennomført av FIA, som er den overordnede internasjonale organisasjonen for bilister, med over 80 millioner medlemmer fordelt på 242 klubber, inkludert norske NAF og KNA.

Sander Myhre kjører rundt i en ny, stor elbil. Han har også merket seg blendingen i trafikken, men på en annen måte.

– Jeg blir egentlig ikke blendet. Men jeg blir veldig mye blinket på når jeg er ute og kjører. Det er sikkert fordi lysene mine er for skarpe – det vet jeg jo at de er, sier han.

Selv ser han ikke på seg selv som noen trussel i trafikken, bare fordi han har sterke lys på bilen sin.

– Det kan for eksempel være veldig greit dersom det kommer dyr i veibanen, sier han.

Dagens regelverk sier at nærlysene ikke skal lyse sterkere enn 0,7 lux i en høyde på 1,10 meter, målt 25 meter foran lykten.

For fjernlys er det ingen øvre grense for belysningsstyrke. Den ble fjernet i 2018.

Hver fjerde bil hadde feil på lykter

Når 17-åringen Marius Glestad kjører mopeden sin, sitter han ganske lavt. Da blir han ofte blendet av imøtegående trafikk.

– Lysene peker gjerne rett i øynene på meg, og ikke under meg. Da blir jeg blenda, og ser ikke så godt etter at jeg har kjørt forbi dem.

Mye av blendingen skyldes at lysene er justert feil, eller at bilen er lastet feil, forklarer verkstedleder Korneliussen.

Da vil lysene oppleves sterkere for andre trafikanter.

– Mange laster bilen feil, noe som gjør at lyset kommer mye høyere. De i bilen vil se veldig mye lenger frem, men de som kommer imot vil bli blenda og ikke se noen ting, sier han.

Flere nye biler har i tillegg funksjoner som gjør at bileieren selv kan stille inn lysene på bilen, forklarer Korneliussen.

– Ofte justerer de lysene for høyt, fordi de vil se bedre selv.

På verkstedet i Stavanger kommer det stadig inn biler med feiljusterte lys, ifølge Korneliussen. Det samme skjer på verksteder over hele landet, viser tall fra Statens vegvesen.

I 2024 var 1,4 millioner lette kjøretøy i EU-kontroll.

Av disse hadde nesten 350 000, altså hver fjerde bil, feil på lykter og elektrisk utstyr.

– Har gjort trafikken tryggere

– Vi vet at det er mange som irriterer seg over det, og føler at de blir blenda når de er ute og kjører, sier Jan Harry Svendsen, leder i NAF MC.

Han forklarer at problemet har dukket opp i takt med den hurtige teknologiutviklingen.

– Det er først i løpet av de siste årene at lysene har blitt så sterke som det de er nå, sier han.

Svendsen mener likevel at sterkere lys kan bedre trafikksikkerheten.

– Over det store og hele tror jeg det har gjort trafikken tryggere. Rett og slett fordi at vi som kjører biler, har fått nye, bedre lys. Det er vanskelig å være for negativ til dette her, sier han.

Jobber med regelverket

I FIAs undersøkelse svarte hele 81 prosent at de anså det som nødvendig å gjennomgå og oppdatere reglene for belysning.

I Norge er det Statens vegvesen som har ansvaret for disse reglene.

Ifølge sjefingeniør i Statens vegvesen, Arne Amdahl Bakkevig, skjer det løpende oppdateringer i regelverket – som utarbeides i FN i Genève.

– Det er nylig satt ned arbeidsgrupper i FN for å se på dette med blending og blendingsfare, og om det er behov for å justere noe i regelverket.

Statens vegvesen avventer det arbeidet som blir gjort i FN, og vil forholde seg til det som kan komme av innskjerpinger og endringer, ifølge Bakkevig.

– Det er likevel for tidlig å si noe om, sier han.

Bakkevig har enn så lenge et råd til de som er ute og kjører:

– Når det er mørkt og dårlig sikt, er det ofte sånn at øynene våre automatisk søker mot lys. Det er viktig at en som sjåfør er bevisst på at en kikker ut mot veiskuldra, mot grøfta og mot det foran.