Advarer mot betakaroten: – Jeg sluttet på dagen

1 hour ago 1

Henriette (33) måtte doble dosen med astmamedisiner etter at hun begynte på betakaroten.
Betakaroten, ofte markedsført som trygt, kan øke risikoen for lungekreft.
Vitusapotek og andre nettbutikker gir mangelfull informasjon om risikoen.
Eksperter advarer røykere og folk med lungesykdommer mot å bruke betakaroten-tilskudd.

Våren er tiden da flere starter med det populære kosttilskuddet betakaroten i håp om å bli raskere brun til sommeren.

Ifølge Vitusapotek har salget økt med 20 prosent så langt i år sammenlignet med i fjor.

I 2015 vurderte Vitenskapskomiteen for mat og miljø betakaroten i kosttilskudd. De konkluderte med at tilskuddet kan øke risikoen for lungekreft hos røykere.

De skriver at det heller ikke kan utelukkes økt risiko hos personer med lungesykdommer.

VGs gjennomgang viser at denne informasjonen mangler eller er lite synlig på nettsidene til flere ledende apotek og helsekostbutikker, samt på produktsider for betakaroten.

Etter VGs henvendelser sier flere leverandører at de vil se på hvordan produktene merkes.

Doblet dosen

Henriette Simone Arheim tok dobbel dose av betakaroten hver dag i ett år.

Hun har astma, og etter at hun startet med betakaroten, opplevde hun at helsen endret seg.

– Jeg begynte å få dårligere pust og var mye tett i brystet.

Først da hun så en video på TikTok, forsto hun hvor risikabel vanen kunne være.

– Jeg fikk sjokk. Jeg sluttet på dagen, sier hun.

Hun forteller at hun ikke vet sikkert om det er en sammenheng, men at plagene kom først etter at hun begynte å ta kosttilskuddet, og gradvis har forverret seg.

De økte plagene resulterte i at hun måtte doble dosen av astmamedisinene hun tar til vanlig.

Har satt grense i Norge

Kunnskapen om kreftfaren kommer særlig fra en studie av røykere i Finland. Den viste at de som tok betakaroten hadde høyere risiko for lungekreft og høyere dødelighet. En stor analyse, publisert i tidsskriftet Nutrition Reviews i 2023, bekrefter funnene.

Hvorfor kan det være farlig?

Den finske ATCB-studien viste økt risiko for lungekreft hos røykere som tok betakarotentilskudd, noe også en dansk studie fra 2023 bekreftet.
Fire metaanalyser fant i tillegg 6–7 prosent økt dødelighet i slike grupper, trolig knyttet til økt lungekreftrisiko. En mulig forklaring er at betakaroten kan virke prooksidativt i lungene hos røykere. Altså at stoffet i svært små mengder øker et vanligvis uønsket oksygenopptak i forskjellige produkter som skades ved oksidasjon.
VKM utelukker heller ikke økt risiko hos personer med kroniske lungesykdommer som astma og KOLS.

– Røykere og personer med lungesykdom frarådes å ta slike tilskudd, sier Kristin Holvik, seniorrådgiver hos Folkehelseinstituttet.

Hun forteller også at det i Norge er satt en anbefalt øvre grense på 4 mg betakaroten per dag i kosttilskudd.

Betakaroten fra vanlig mat, som frukt og grønnsaker, er derimot trygt.

Utydelige advarsler i nettbutikker

VG har undersøkt nettsidene til Apotek 1, Vitusapotek og Life. Alle hadde varierende og til dels mangelfull informasjon om risiko ved produktene.

På Lifes nettsider sto det at betakaroten ikke anbefales til personer med sårbare lunger uten samråd med lege. Advarselen lå imidlertid kun under «bruk» i produktbeskrivelsen av deres egne produkter.

For andre merker mangler tilsvarende advarsler. Ett av produktene inneholder 15 mg betakaroten, til tross for at anbefalt maksgrense er 4 mg per dag.

I en av produktbeskrivelsene hevdes det også at dagsdoser av betakaroten er «svært trygt».

Kommunikasjonssjef Janne Reitvold i Life sier til VG at det ikke finnes en fastsatt maksimal døgndose, kun anbefalinger. Hun viser samtidig til at den europeiske myndigheten EFSA har vurdert at et daglig inntak under 15 mg ikke gir grunn til bekymring.

Samtidig opplyser hun at Life har endret produktbeskrivelsene på sine nettsider etter at VG tok kontakt, slik at de nå inkluderer en advarsel for personer med sårbare lunger.

Bio-Life har heller ikke merket produktene sine med advarsler for røykere eller personer med lungesykdom, hverken på egne nettsider eller på selve pakningen.

VG har vært i kontakt med produsenten av Bio-Life som opplyser at de forholder seg til regelverket fra EFSA.

– Studiene som viste risiko hos røykere, brukte syntetisk betakaroten og hadde etter vår vurdering svak metode, sier Thor V. Johansen i Bio-Life.

Han understreker at deres produkter kun inneholder naturlige næringsstoffer fra mat, og mener behandling med syntetisk betakaroten ikke kan sammenlignes med produkter av naturlig opprinnelse.

Ifølge Ingvild Askeland, vareanalytiker i Goodlife, som forhandler produktet, er det produsenten som har ansvar for korrekt merking.

– Slik vi kjenner regelverket, er det per i dag ikke et generelt krav om at en slik spesifikk advarsel må oppgis på alle betakarotenprodukter, sier hun.

Samtidig opplyser hun at selskapet nå vil gjøre en ny vurdering.

– På bakgrunn av VGs henvendelse vil vi gjennomgå produktinformasjonen for å sikre at den er så tydelig og ansvarlig som mulig.

Bør det være tydelig advarsel på betakaroten-produkter?

aJa bNeicUsikker

Hos Vitusapotek fant VG ingen advarsler rettet mot personer med lungesykdom.

– Fagartikkelen vår inneholder informasjon om røyking, men vi ser at selve produktene også bør merkes med dette på produktnivå. Vi takker for at du har gjort oss oppmerksom på dette.

Apotek 1 har heller ikke noen tilsvarende advarsel. De opplyser at betakaroten er et kosttilskudd, ikke et legemiddel, og viser til at deres farmasøyter gir individuelt tilpassede råd.

– Et godt råd fra apoteket kan gjøre en reell forskjell for om kunden bruker produktet trygt og riktig, sier seniorrådgiver Maren Bækkelund Ellingsen.

– De må ta ansvar

Arheim forteller at hun opplyste i butikk om at hun bruker astmamedisin da hun kjøpte betakarotenproduktet, men at hun likevel ikke fikk noen form for advarsel.

– Jeg har heller aldri hørt offentlige personer som promoterer produktet, og selger egne betakarotenprodukter, snakke om risikoen. Nå må de som selger og markedsfører dette, ta ansvar.

Hun sier hun lenge har oppfattet betakaroten som et trygt alternativ.

– Man hører skrekkhistorier om sprøyter og solarium. Jeg har alltid tenkt at dette var et tryggere valg.

Kosttilskudd skal merkes på samme måte som andre matvarer, men med enkelte særkrav, forklarer Svanhild Vaskinn, seniorrådgiver i Mattilsynet.

– I bruksanvisningen vurderer produsenten om det er behov for å gi ytterligere veiledning om korrekt bruk, utover anbefalt døgndose. For eksempel kan det opplyses at produktet ikke bør brukes av personer med visse sykdommer.

Ikke bare betakaroten

Vaskinn forteller at det nå pågår en prosess i EU for å fastsette felles maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i kosttilskudd i EU/EØS.

Betakaroten er en vitamin A-forbindelse, og det vil derfor komme en grense for vitamin A.

Ifølge EFSA ble økt risiko for lungekreft identifisert som den viktigste effekten ved høyt inntak av betakaroten.

Samtidig finnes det ikke nok data til å fastsette en trygg øvre grense.

EFSA anbefaler at røykere bør unngå kosttilskudd med betakaroten. For resten av befolkningen bør inntaket begrenses til det som dekker behovet for vitamin A.

– Tenk deg nøye om før du bruker kosttilskudd. Det bør ikke erstatte et variert kosthold. Bruk sunn fornuft og vær kritisk, særlig ved kjøp på nett, sier Vaskinn.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)