«Abort bør grunnlovsfestes»

Abort bør grunnlovsfestes. Hvorfor, vi har jo rett til abort i Norge?

Å grunnlovfeste abort i Norge vil gi norske mødre, døtre, kvinner og jenter den menneskerettslige beskyttelsen de selvfølgelig skal ha til å ta avgjørelser i eget liv på alle områder.

I Norge og i mange land i verden trues kvinners selvstendighet. Noe av det første som angripes handler ofte om reproduktiv helse. Tilgang til seksualveiledning og opplæring, prevensjon og abort. I en utrygg verden med krig og konflikter beskyttes kvinner dårlig av styresmaktene og seksuell vold brukes både i krig og konflikter. Norske kvinner har i snart 200 år kjempet for rett til abort. Nå bør retten grunnlovfestes.

Kvinners frihet er nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner. Menn og kvinner skal beskyttes av menneskerettighetene fordi de er mennesker og har et selvstendig ansvar for og rettigheter til å ta egne valg også når det gjelder seksuell og reproduktiv helse.

Menneskerettighetenes artikkel en og to slår fast at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter og at enhver har krav på alle de rettighetene i erklæringen, uten forskjell av noen art, for eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.

Fordi kvinner i praksis ikke blir omfattet av like rettigheter har mange stater forpliktet seg til konvensjoner som slår fast at kvinner har spesielle rettigheter uten begrensninger. Blant annet FNs kvinnekonvensjon utdyper og klargjør enkelte forhold som innbefatter rettigheter til kvinner. Likevel er ingen land fullt ut likestilte.

 Historien fra den Norske kampen for kvinners fulle og hele rettigheter er lang. Alt har møtt motstand. Arverett, frihet til å gifte seg med den man vil, stemmerett, eiendomsrett til abort-retten.

Starten for det globale likestillingsarbeidet var et møte i Seneca falls i New Jersey, 1848. Kvinners rettigheter ble første gang satt på dagsorden. Tema for møtet var: «Diskutere kvinners sosiale, sivile og religiøse stilling og rettigheter». Uttalelsen konkluderte med at grunnloven (USA) ikke gav kvinner og slaver samme rettigheter som menn og gav gjenlyd over hele verden. Lønn, eiendomsrett og retten til å bestemme over egen seksualitet ble sentralt i den framvoksende kvinnebevegelse.

«I 1687 ble kvinner som tok abort halshogd og hodene deres ble satt på stake. Det var ikke før på 1800-tallet at det skjedde en liberalisering. Da ble både dødsstraffen opphevet og abort ble tillatt dersom kvinners helse og liv var i fare. Ulovlige aborter ble regulert av straffeloven og ble straffet med inntil 3 år i fengsel.» I Norge døde kvinner under ulovlige aborter. Overlevde de, ventet dødsstraff eller fengslet.

Av årsaker som voldtekt, fattigdom, skam og sosial utstøting har kvinner opp gjennom hele historien og i hele verden valgt å ta abort. Det viser til fulle den desperate situasjonen kvinner stod i, at de var villige til selv å gå i døden, framfor å bære fram et barn. Noe mange kvinner der abort er ulovlig, fremdeles står i og drives til.

Kvinner i Norge på slutten av 1800 tallet tok opp kampen mot denne uverdige behandling av kvinner. Katie Anket Møller, også kalt velferdsstatens mor, argumenterte for at abort måtte bli lovlig. Det skapte stor motstand og mye fordømmelse, men hun stod på sitt. Det tok rundt 100 år å få dette politisk vedtatt.

I krig og konflikter brukes voldtekt og seksualisert vold som en del av krigføringen og som våpen i konfliktområder. Dette er grove brudd på menneskerettighetene og det er alvorlige krigsforbrytelser.

FNs generalsekretær Guterres har pekt på at menneskerettighetsbrudd mot kvinner er verdens mest utbredte og vedvarende menneskerettighetsbrudd. Vold og undertrykkelse hindrer kvinner i å ta egne, selvstendige valg som berører livene deres.

Ufriheten berører også kvinners bestemmelse over egne svangerskap. Volden kan ta liv av barn som er ønsket og menn kan tvinge kvinner til å gjennomføre svangerskap, mot kvinners ønske.

Å hindre kvinners rett til å selv bestemme når det gjelder svangerskap og reproduktiv helse, er brudd på menneskerettighetene.

Vi lever i en svært utrygg tid og blir bedt om å være beredt. En god beredskap vi kan gi kvinner er å sørge for at deres selvbestemmelse får beskyttelse i grunnloven.

Kvinners rettigheter brytes over hele verden i et enormt omfang. Hvert år blir rundt 12 millioner kvinner tvangsgiftet før 18 år. Hvert år utføres det rundt anslagsvis 25 mill utrygge aborter og over 200 millioner kvinner som ønsker å unngå graviditet har ikke tilgang til prevensjon.

Vi har nettopp vedtatt en abortlov i Norge, med bred politisk tilslutning.

Det er bra. Loven balanserer mange ulike hensyn og vurderinger.

En grunnlovfesting vil ikke gå inn i detaljene rundt hvordan, når og på hvilken måte retten skal praktiseres, men det slår fast retten til selvbestemmelse når det gjelder å avbryte svangerskap og til å praktisere familieplanlegging.

Frankrike har gått forran. Aurore Bergé fremmet en slik grunnlovsbestemmelse i 2022 og den ble vedtatt med noen endringer 4. mars 2024. Hun skrev dette etter vedtaket:

«For deg, mamma. For deg min datter. For alle våre mødre. For alle våre jenter.»

Å grunnlovfeste abort i Norge vil gi norske mødre, døtre, kvinner og jenter den menneskerettslige beskyttelsen de selvfølgelig skal ha til å ta avgjørelser i eget liv på alle områder.

Kari Henriksen,

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet