Aasmund (74) måtte tåle hets og hatbrev, men ga seg aldri

Han sto i spissen for kristen homokamp. Hør Aasmund Robert Viks sterke historie.

I podkast-serien «Folk», forteller Aasmund Robert Vik sin sterke historie om å finne sitt miljø som skeiv og kristen. Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Folk er en podkastserie fra Aftenposten. Podkasten ble publisert i 2021, med en ny sesong i 2023. I serien møter du helt vanlige mennesker som har opplevd sterke vendepunkt. Historier som fortsatt er gripende og aktuelle. Her er Aasmund Robert Viks historie:

«De første følelsene merket jeg vel mot slutten av barneskolen. Det fantes ikke noe ord for det. Og om det ble nevnt, var det i det mest negative ordelag som noe helt uønsket i samfunnet. Jeg husker jeg så på en skolekamerat i smug, men det var umulig å snakke om disse følelsene.

Mor var aktiv i misjonssambandet, men den kristne troen jeg hadde vokst opp med, var så trang. Det var så mye prat om skam og synd, at jeg til slutt måtte melde meg ut av kirken. Men jeg kunne ikke gi slipp på den kristne tro, for det var en så stor del av identiteten min.

I oktober 1968 var jeg blitt medlem av DNF48. Det var den homofile organisasjonen som fantes da. Jeg savnet et miljø hvor man kunne snakke om homofili og kristendom i samme setning, og det fantes bare ikke. Så da vokste ideen min frem, jeg ønsket å lage et slikt miljø.»

• Lytt til hele den sterke historien via spilleren nedenfor.
• Podkasten kan også lyttes til på Aftenposten.no og hos Podme.

Foto: Ronja Sagstuen Larsen

• Har du fått med deg tidligere episoder av podkast-serien «Folk»? Lytt deg gjennom et utvalg episoder nedenfor. Hør begge sesongene av serien på Aftenposten.no eller i Podme.

Liv: Vi bodde i et lite rekkehus i Odense i Danmark og vi syklet overalt – det hele var veldig idyllisk. Da jeg var sju år, fortalte mamma meg at jeg skulle flytte til tanten min i Norge. Jeg gråt hele natten.

Laura Marie: Jeg har synestesi, og for meg er det «spatial» – romlig. Synestesi er en tilstand som gjør at jeg opplever sanser som lukt, smak og lyd som fysiske former – abstrakt geometri.

Arturo: Da jeg var 17 år, fikk lillebroren min kreft. Det kom som et sjokk. Jeg var med ham på sykehuset da han fikk cellegift. Det var der jeg oppdaget noe som endret livet mitt - sykehusklovnene.

Karine: Jeg møter så mange fordommer på så mange arenaer. Da må jeg hele tiden overbevise andre om at jeg duger, selv om jeg har funksjonshemningene. På hesteryggen får jeg en følelse av å kunne bevege meg fritt, på tross av funksjonshemning.

Yina: Å få beskjed om at jeg trengte ny lunger for å overleve, var brutalt. En helt vanlig onsdag fikk jeg telefonen fra Rikshospitalet om at de hadde funnet nye lunger til meg. Men da jeg la på, kjente jeg: «Dette går ikke, jeg er ikke klar!

Andreas: Jeg fikk en veldig kjip beskjed: «Du har HIV» Tiden sto helt stille. Jeg ble kjempelei meg, redd, bekymret for fremtiden, for partnerskap, barn, stigmatisering, diskriminering, sex.

Anniken: Jeg klippet håret mitt, jeg stjal buksene til broren min, jeg startet en sakte forvandling. Jeg hørte historier fra andre som sa de var “født i feil kropp”, og kjente meg veldig igjen.

Tonje: Etter en ulykke i 2016, fikk jeg en alvorlig hodeskade. Det har gjort at livet arter seg veldig annerledes.... hvem er jeg da? Er jeg interessant nok? Er det spennende å være sammen med meg? Slike spørsmål som er knyttet til identitet melder seg. For jeg har ikke like mye å bidra med lenger.