«Å være norsk er å være en del av et felles­skap, et felles­skap som hviler på noen helt grunn­leggende verdier»

«Kom mai du skjønne milde.» Vi ser frem til våren, mai med lyse netter.

Følelser er en mangelvare hos mange sørlendinger. Det er annerledes med folk på sydlige breddegrader – de viser følelser. Og ikke minst har de temperament. Men her er det annerledes. Men i mai slipper vi følelsene litt mer løs.

Det begynte med 1. mai, arbeidernes kampdag. For mange er det fremdeles en viktig dag. Også i nord lever vi med et mylder av kulturer og levevis. Mange er opptatt av arbeidet med å bygge fellesskap der både barn, ungdom voksne og eldre finner seg til rette.

Så feirer vi 8. mai. Frihet er ingen selvfølge. Og vi minnes alle som kjempet for det de hadde kjært i krigsårene, et land i fred og frihet.

Vi lever på drømmene – men sammen kan vi gjøre drømmene til virkelighet. Derfor feirer vi 1. mai. Og så kommer 17. mai, frihetsdagen, nasjonaldagen. På denne dagen viser vi også følelser, om enn på en litt annen måte.

Men hva binder oss sammen? Flagget? Men hvor norsk er identitets-tegnet flagget? Ikke så mye. Korset er i hvert fall importert fra Rom. Og hva Vår Herre angår, så er Han vel heller ikke norsk!

Men noe må binde oss sammen? Å være norsk er å være en del av et fellesskap, et fellesskap som hviler på noen helt grunnleggende verdier. Norge er et demokrati. Et rettssamfunn. Et velferdssamfunn. Det betyr at samfunnet bygger på en grunnleggende respekt for det enkelte menneske og dets frihet. Med frihet mener vi blant annet personlig frihet, ytringsfrihet, friheten til å tenke og tro – altså frihet til å være forskjellige.

Det er farlig å bruke betegnelsene vi og de. Vi gjør det også 17. mai. Hvis det er andre flagg i det norske i barnetoget, reagerer vi negativt. De, det er særlig våre nye landsmenn og kvinner med en ikke vestlig bakgrunn og kultur.

For her kommer det frem et klart skille mellom samfunnsborgerne. Vi som er fra Norge og har bodd her i generasjoner og de andre med minoritetsbakgrunn. Det sies ikke tydelig, men det ligger ofte under at vi er de andre overlegne rent kulturelt. Tenk om vi kunne si: «Kom til oss, men bli ikke som oss. Vi har noe å lære av dere som har en annen tro og kultur enn oss.»

Mange av oss skriver og snakker om et flerkulturelt, levende samfunn og peker på hvor viktig det er med en dialog mellom oss og dem.

Men det er dessverre så altfor sjelden at vi snakker til hverandre om hva vi tenker og føler. Det kan vi gjøre nå i mai når vi slipper følelsene løs!

Knut Sand Bakken, pensjonist