Å ta vare på ansatte som også er pårørende er klokt økonomisk

DEBATT: Arbeidsgivere gjør mye godt for å skape trygge og bærekraftige arbeidsmiljø. Neste steg er å inkludere pårørendesituasjoner i dette arbeidet.

Pårørendesituasjoner er en av de store, men usynlige kostnadsdriverne i arbeidslivet, skriver Ingvil Aarrestad Godeset (t.v.) og Anne Torill Brimsø. Foto: Kaare Krumsvik

Når livet krever sitt, kan forståelse og fleksibilitet på jobb utgjøre forskjellen mellom utbrenthet og balanse for ansatte. For arbeidsgivere kan det bety økt lojalitet, lavere fravær, og bedre økonomi.

Begrepet «pårørende» forbindes ofte med dødsfall. Strengt tatt er man da etterlatt. Med en så snever forståelse er det ikke rart at tiltak rettet mot ansatte i krevende pårørendesituasjoner er sjeldne.

I realiteten handler det om noe langt bredere – å være berørt. Når noen vi står nær blir syke, har en rusavhengighet, psykisk helseutfordringer, skolevegring eller trenger ekstra oppfølging, påvirker det hverdagen. Mange opplever redusert konsentrasjon, bekymringstanker og mindre overskudd. Noen blir sykmeldt, mens andre faller helt ut av arbeidslivet. For kollegaene betyr det økt belastning og behov for å kompensere.

Et reelt økonomisk tap

Dette er ikke bare et menneskelig problem, men også et økonomisk. Høyt sykefravær koster samfunnet 85 milliarder kroner årlig, hvorav kvinner står for 59 milliarder. Legger vi til redusert produktivitet, overtid, vikarbruk og rekrutteringskostnader, vokser summen dramatisk. For ikke å snakke om økt risiko for å gjøre feil.

Pårørendesituasjoner er en av de store, men usynlige kostnadsdriverne i arbeidslivet. Det handler om tapt arbeidsevne, økt fravær og redusert konsentrasjon og engasjement, lenge før sykmeldingen kommer.

Det positive er at dette kan forebygges. Arbeidsplasser som erkjenner at ansatte også har et liv utenfor jobben, ser at investeringer i fleksibilitet, støtte og forutsigbarhet gir resultater – både på trivsel og bunnlinje.

Et aktuelt signal

På IA-konferansen «Det handler om folk» 23. oktober, arrangert av Arbeidslivssenteret i Nav, ble det tydelig at mye godt arbeid pågår. Likevel ble pårørendeperspektivet bare nevnt to ganger, til tross for at store deler av programmet indirekte handlet om mennesker i belastende livssituasjoner.

Det viser hvor nært pårørendetematikken henger sammen med arbeidslivets utfordringer, og hvor lett det er å overse den.

Et lovverk i endring

Fra 1. januar 2026 skjerpes kravene til psykososialt arbeidsmiljø. Loven presiserer arbeidsgivers plikt til å forebygge emosjonelle belastninger, mangel på støtte og uklare forventninger, på lik linje med fysiske arbeidsmiljøutfordringer.

Dette er ikke en byrde for arbeidsgivere, men en mulighet. Bedrifter som ser hele mennesket, skaper sterkere arbeidsmiljø, høyere lojalitet og lavere fravær.

Pårørenderollen «selger» kanskje ikke som begrep, men realiteten angår oss alle. Som Rosalynn Carter skriver:

«Det finnes fire typer mennesker i verden – de som har vært pårørende, de som er pårørende, de som kommer til å bli pårørende, og de som kommer til å trenge pårørende.»

Å ta høyde for pårørendesituasjoner i arbeidslivet handler ikke om veldedighet. Det handler om klok økonomi og godt lederskap.