Å spise riktig er blitt så komplisert at man må ha en universitetsgrad

Når de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet kommer i august, håper jeg at pekefingrene gjemmes bort, skriver Harrieth Lundberg. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Å spise riktig er blitt så komplisert at man må ha en universitetsgrad.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Da jeg vokste opp, var det å spise god og sunn mat enkelt. Med de majestetiske Lyngsalpene i bakgrunnen tok morfar trebåten med påhengsmotor ut på fjorden. Han dorget etter dagens fangst. Den ferske torsken var knapt to timer gammel da den ble servert til middag.

Det dampende hvite fiskekjøttet ble servert med melne poteter og søte gulrøtter, begge dyrket rett utenfor dørstokken. En liten klatt margarin ble puttet inn i de rykende varme potetene. Middagslykken var komplett – ukomplisert, usminket og uforglemmelig.

Spiser fisk med en bekymret mine

Noen tiår senere spises middagsfisken med en bekymret mine. Kostholdsrådene anbefaler oss to til tre fiskemiddager i uken. Du får ekstra plusspoeng om fisken er fet. Den er nemlig en god kilde til vitamin D og omega-3. Samtidig forteller alvorstunge leger og forskere at barn og gravide bør spise mindre fet fisk. Fisken inneholder miljøgifter som PCB og PFAS på et nivå som kan påvirke helsen deres negativt. Med laksemiddagen kommer tanken om at jeg kanskje langsomt forgifter kroppen min.

Tankene vandrer mot kjøttdisken. Med de nye nordiske kostholdsanbefalingene friskt i minne kommer flere begrensninger. Med knappe 350 gram rødt kjøtt i uken, slipper jeg tanken på biff, kjøttdeig eller koteletter. Ultraprosesserte produkter som pølse, bacon og kjøttboller er ifølge forskere det samme som tobakk. Det styrer jeg unna. Når kommer kreftadvarslene på pølsepakken om at produktet du snart inntar, er «livsfarlig»?

Hva med kylling? De nordiske kostholdsrådene ber meg om å ikke øke inntaket av hvitt kjøtt som kylling. De viser til miljørelaterte utfordringer relatert til produksjon av fôr og håndtering av fuglens etterlatenskaper. Det er sant.

Fôret til kyllingen kan inneholde soya som er produsert i Amazonas. Bør ikke produsentene opplyse på kyllingpakken hva de har gjort for å redusere miljøbelastningen kyllingproduksjonen har på miljøet? Jeg ønsker tross alt å spise middagen med god samvittighet.

Som styggedom for helsen

Kostholdsrådene anbefaler myk margarin. De anbefaler også oljer fremfor hard margarin og smør. Den kaldpressede rapsoljen som står på kjøkkenbenken, er et tegn på at jeg bryr meg om helsen min. Slik var det inntil jeg lyttende kom over helsepodkasten «Biohacking Girls», som påstår at oljer fra raps, solsikke og soya nesten er som styggedom for helsen. Den er visstnok i samme klasse som ultraprosessert mat og påfører kroppen oksidativt stress. Hodet begynner å verke.

Når jeg tar frem pakken med Bremykt, undres jeg på om jeg skal bytte den ut med myk margarin. Vent litt, myk margarin inneholder så mange ingredienser at den er å regne som ultraprosessert. Er den ultraprosesserte myke margarinen sunnere enn den harde slektningen som nå står på kjøkkenbenken? Dette begynner å bli altfor komplisert.

Kanskje skal jeg bli vegetarianer? Kostholdsrådene anbefaler et høyere inntak av helsebringende grønnsaker, frukt, nøtter, linser og bønner. I tillegg er produksjonen bedre for klima og miljø. Vent litt. Kan ikke den helsebringende maten inneholde rester av sprøytemidler?

Fra matglede til matkaos

Friskt i minne sitter nyhetssaker om hvordan sprøytemidler som inneholder glyfosat og PFAS (en gruppe fluorholdige stoffer), kan påvirke helsen negativt. Høsten 2023 meldte Mattilsynet om funn av rester av sprøytemidler i matplanter. De fleste funnene kom fra importert mat. Flere av funnene er under grenseverdiene.

Samtidig stiller jeg spørsmålet om hvordan den totale mengden av ulike sprøytemiddelrester påvirker helsen min. Hvordan påvirker sprøytemidlene insekter, fugler og andre dyr i naturen?

Og hva med landene hvor plantematen importeres fra? Avokado er så populær at den skaper trøbbel i noen av stedene hvor den dyrkes. Fra mafiatilstander til å skape vannmangel. Og hva med populære produkter som quinoa, mandler og frisk frukt som ananas? Om jeg kjøper plantebasert mat importert langveisfra, bidrar jeg til å ødelegge lokalmiljøet og livene til mennesker jeg ikke kjenner?

Jeg er snart på punktet hvor jeg resignerer. Å spise riktig er blitt så komplisert at man må ha en universitetsgrad. Hva sunn mat er, er blitt relativt, krydret med klimautfordringer og etiske problemstillinger har matglede blitt til matkaos.

Uansett hva som ligger på middagstallerkenen, har det potensial for å være feil. En matslagmark hvor det ropes: «ikke spis maten din!» Eller: «Velg heller dette!»

Ser på grøten med et lengtende blikk

En pakke havregryn blir tatt ut av skapet. Målet er en god havregrøt med nøtter og tørket frukt. Samtidig krysser jeg fingrene for at matvarene jeg nå har fremfor meg, ikke inneholder aflatoksin, et kreftfremkallende giftstoff fra muggsopp. Med et varmere, våtere og villere klima er spådommen at muggsoppen sprer seg og kan medføre økt risiko for helsen til mennesker og dyr.

Havregrøten med nøtter og tørket frukt er pent dandert i skålen fremfor meg. Jeg ser på grøten med lengtende blikk og en sulten mage. Matgleden har langsomt druknet i et kaos av velmente råd, sprikende forskning og dårlig samvittighet.

Når de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet kommer i august, håper jeg at pekefingrene gjemmes bort. Slå heller et slag for gode, ukompliserte, usminkede og uforglemmelige matopplevelser.