«Å skyte en høygravid bever kan vi ikke begrunne som rekrea­sjon»

Solen er i ferd med å senke seg i vest. De nakne løvtrærne er som et grafisk trykk mot den svartrosa kveldshimmelen. En svarttrost resiterer sin mollstemte hymne, som en hyllest til naturen ved et skogsvann et sted i Agder. En rødstrupe følger opp med sin melodiøse sang før de begge går til ro når mørket senker sin myke dyne over stedet. Den glinsende vannflata brytes av en mørk skygge som trekker etter seg et plogspor, bølgende krusninger som blir bort etter kort tid. Det er april og naturen har våknet igjen med livgivende, gåtefulle prosesser som vi berøres av. En liten stund i evigheten med ro og skjønnhet.

Så eksploderer bildet og krakelerer, skutt i stykker. Men ingen driver da jakt i april? Jo, det er faktisk lov å jakte på bever helt fram til 1. mai. Det driver noen på med, kanskje inviterte, utenlandske turistjegre?

Bever er et sosialt dyr som lever i tette familiegrupper og føder unger i hytta i april fram mot mai. Vårjakt på bever utfordrer derfor grunnleggende etiske holdninger hos oss, både ved å tillate jakt på høygravide individer og å bryte opp sterke familiebånd.

Jakt er strengt lovregulert i Norge, både retten til å drive jakt og hvordan dette skal foregå. Når det dreier seg om hvilke arter som det kan jaktes på, skal flere forhold legges til grunn, eksempelvis betydningen arten har for næring, som matressurs, tradisjon, hvilken funksjon arten har i økosystemet, om den er tallrik nok og rekreasjonsverdi.

Begrepet rekreasjon forbinder vi med avkobling, underholdning og tidsfordriv, altså at vi gjør noe annet enn de daglige gjøremålene. Å skyte en høygravid bever kan vi ikke begrunne på denne måten som rekreasjon. Heller ikke å skyte ekorn som også er en jaktbar art.

Å begrunne jakt som rekreasjon illustrert med de to valgte eksemplene må i dag ha et nytt, utvidet innhold. Når derfor høsting av arter fremdeles begrunnes med rekreasjon, betyr det at artene også skal vurderes ut fra den fornybare naturopplevelsen arten har. Altså at vi kan oppleve artene igjen og igjen på ulike måter uten gevær. Det er dette rekreasjonsverdi i dag også må innebære.

Jakt har lange tradisjoner i Norge, og gir mange store naturopplevelser. I dag er denne aktiviteten også viktig som et regulerende tiltak, eksempelvis for hjortedyr. Hvert femte år blir jaktutøvelse og hvilke arter det kan jaktes på, revidert. Poenget mitt med denne betraktningen, er å vekke til engasjement for større solidaritet med dyr og den fornybare naturopplevelsen, illustrert ved den skammelige vårjakta på bever og det meningsløse ved å tillate jakt på ekorn. Men det er også andre arter og jaktutøvelse som i dag vekker reaksjoner og som vi må slutte med. Det kan vi alle bidra til gjennom merknader til jaktrevisjon neste år.

Peder Johan Pedersen,

styremedlem i Naturvernforbundet i Agder