Å rive et gammelt hus bør ikke automatisk gi rett til bygging av nytt

Statsforvalteren i Agder holdt en viktig konferanse 20. oktober. Mange dyktige fagfolk deltok og satte fokus på matsikkerhet og hvor sårbare vi er i forhold til svært lite dyrket mark.

Det er meget bra å se at Statsforvalteren holder en slik konferanse og setter søkelyset på vern av dyrket og dyrkbar mark. Bakgrunnen er den svake beredskapen vi har i Agder hvor bare 2,3 prosent dekar av arealet er dyrket mark, noe som er langt under landsgjennomsnittet.

Vi mener at det må treffes nye tiltak for å styrke beredskapen for matvaresikkerhet. Matjorda er en helt sentral ressurs i totalberedskapen. Vi har gamle reguleringsplaner for store arealer som fortsatt drives som landbruk, men hvor det for lett blir gitt tillatelse til nedbygging. Dette er meget uheldig.

Boligbygging på dyrket mark bør være et tilbakelagt stadium. Gamle reguleringsplaner som ikke er realisert, bør opp til ny politisk behandling etter noen år, for eksempel etter tre (eller fem) år. Å rive et gammelt hus på dyrket mark bør ikke automatisk gi rett til bygging av nytt hus på den beste jorda. Kommunene må innarbeide en praksis med at søknader om bygging av bolig og næringsbygg på dyrket mark kan avslås, i LNF-områder som omfatter dyrket mark.

I de tilfeller der det er bestemt at jord skal bygges ned, må det være et generelt krav om at det må lages en matjordplan. Planen må beskrive hvordan matjorda skal behandles ved flytting slik at evnen til god matproduksjon ikke blir redusert for mye. Dette er aldri en like god løsning som å bevare matjorda der den er i utgangspunktet, men kan redusere skaden.

Åpen

En stor del av nedbygging av dyrket mark gjelder jord som forsvinner i forbindelse med veibygging. Det har tidligere vært en praksis at matjord fra veitraséen er blitt brukt på veiskråninger. Etter en del kontakt med Nye Veier tror vi denne praksisen nå er endret. Vi har anbefalt å hogge opp hogstavfall på veitraseen til flis. Dette er det beste materiale til å bruke på veiskråninger. Samtidig vil matjord bli frigjort til ny matproduksjon for bønder i området. Dette er viktig for bønder som mister jord ved veibygging.

Vi ber om at disse forslagene blir seriøst vurdert og innarbeidet slik at jordressursene i framtida kan sikre beredskapen, sikre kulturlandskapet og styrke matproduksjonen. Vi har ikke mer matjord å miste.