Å påstå at dette er syrisk krever en grundig forklaring

DEBATT: Som forsker bør man være bevisst på grensene for egen ekspertise. Går en inn i andre fagområder må en søke tverrfaglig samarbeid, så en forstår konteksten og unngår å vurdere dette ensidig fra egen fagbakgrunn.

Sverdslirebeslag (øverst) og brakteater av gull fra Etne i Sunnhordland. På sverdbeslaget er det dekor med lignende øyne og hofter som på det langt mer slitte beslaget fra Austrått. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen. Lisens: CC BY-SA 4.0

Gullfunnet som for litt over en måned siden ble gjort på Austrått i Sandnes har fått mye oppmerksomhet både innenlands og utenlands. Det vakkert dekorerte gullstykket har etter alt å dømme vært festet i munningen av en staselig sverdslire fra første halvdel av 500-tallet. Særlig den intrikate dekoren har engasjert og pirret nysgjerrigheten. Flere alternative tolkninger har blitt foreslått av leg og lærd – særlig av de som behersker arabisk og mener å kjenne dette igjen som arabiske tegn. Håkon Stangs foreslåtte lesning er ikke den eneste tolkningen vi har fått forelagt.

Grensene for egen ekspertise

Ornamentikken på gullfunnet viser ikke dyr

Det er heldigvis ytringsfrihet og derfor selvsagt lov å ha alternative tolkninger, men det er ikke særlig greit av Stang å skrive nedsettende om andres fagekspertise. Spesielt når tolkningene vi arkeologer har fremsatt er svært lite kontroversielle, men er basert på veletablert forskning.

Vi forstår at en fagperson som jobber med en bestemt skrifttradisjon, kan mene de gjenkjenner kjente former og strukturer i et materiale en ellers vet lite om. Men som forsker bør man være bevisst på grensene for egen ekspertise. Går en inn i andre fagområder må en søke tverrfaglig samarbeid, så en forstår konteksten og unngår å vurdere dette ensidig fra egen fagbakgrunn.

Et utrenet øye

Folkevandringstidens kunststil var veldig stilisert, og kan være vanskelig for et utrenet øye å forstå. I formidlingen av funnet har vi derfor brukt en forenklet, fargelagt tegning som viser hvordan det er naturlig å tolke motivet. Tolkningen er basert på alt det vi fra før vet om hvordan en bygget opp slike motiv av dyre- og menneskefigurer. Dette forklares godt i en nettartikkel av professor emerita Elna Siv Kristoffersen, som skrev sin doktorgrad om nettopp denne type dekor.

Elegant og uttrykksfull sverdslire fra Austrått | Universitetet i Stavanger

Det finnes tusenvis av gjenstander dekorert i germansk dyrestil i Skandinavia og Europa, og denne kunstformen er svært godt undersøkt. Kunsthistorikere og arkeologer har studert og publisert forskning om den i mer enn hundre år. At det nye gullfunnet er dekorert i germansk dyrestil fra 500-tallet (såkalt Stil I), og viser et flettverk av sterkt stiliserte dyrekropper, er det ingen tvil om. At et utrent øye ikke uten videre kan identifisere de abstraherte og reduserte dyrefigurene, er fullt forståelig, men det er ikke noe argument mot denne klassifiseringen.

Vi kan også nevne at det i folkevandringstid jo fantes et eget skriftsystem her nord: runene. Vi vet at noen gullsmeder behersket runeskriften. Enkelte ganger finnes dekor og runer på samme gjenstand, men da er skriften et eget element og flyter ikke sammen med dekoren.

Krever en forklaring

Det er funnet gjenstander i Sunnhordland og Agder som i form og dekor er nokså like Austrått-funnet, så etter alt å dømme er gullgjenstanden laget på Sør-Vestlandet. Rogaland har mange flotte funn i denne stilarten. Brakteatene fra gullfunnet gjort på Rennesøy i 2023 er fra nokså samme tid, og på brakteatene kan motivet settes i sammenheng med norrøn religion.

Rennesøy-skatten og tolkningen av folkevandringstidens gullbrakteater | Universitetet i Stavanger

En kunsthåndverker i regionen har på 500-tallet laget et vakkert arbeid for sin høvding innfor de stilistiske rammene av den skandinaviske dyrestiltradisjonen, som også var tett sammenvevd med folkevandringstidens norrøne verdensoppfatning.

Hvis en mener at denne kunstneren samtidig integrerte et syrisk, religiøst budskap i dekoren, krever dette en grundig forklaring. En slik påstand kan ikke bare fremsettes uten videre. Bevisbyrden ligger i dette tilfellet ikke hos arkeologene.