– Å opprettholde skoler med svært få elever, gir høye kostnader

Vi har lenge valgt å forholde oss lojale til prosessene som har pågått i regi av kommuneadministrasjonen og politikerne. Vi har hatt tillit til at arbeidet med «Bærekraftig økonomisk styring» (BØS) ville føre til nødvendige og modige grep. Når vi nå ser hvilke tiltak som vurderes, kjenner vi behov for å si tydelig ifra om de konsekvensene dette får for elevene og for kommunen som helhet.

Tidligere i høst valgte politikerne å opprettholde dagens skolestruktur. Det som gjør at vi nå uttaler oss, er ikke vedtaket i seg selv, men alle de andre omfattende innsparingstiltakene som nå vurderes. Når man vurderer å kutte i så mange viktige tilbud for barn og unge, samtidig som man velger å opprettholde de mest kostnadskrevende skoleenhetene, mener vi at det er på høy tid å si tydelig fra.

Etter vårt syn er det uansvarlig – både økonomisk og pedagogisk – å videreføre en skolestruktur som kommunen åpenbart ikke har økonomisk bæreevne til å opprettholde.

Herefoss skole har i dag 25 elever, og det er forventet at elevtallet synker til 15 innen 2029. Ved en nedleggelse av skolen fra høsten 2026 er den samlede innsparing beregnet til rundt 14 millioner kroner over tre år, ifølge kommunedirektørens tidligere beregninger. Elevene kan flyttes til Birkeland skole uten at det medfører økte kostnader. Det samme gjelder ungdomstrinnet på Engesland, som kan samles på Valstrand.

Som lærerprofesjon ønsker vi også å løfte fram de faglige og sosiale utfordringene ved å opprettholde svært små skoler. Erfaring og forskning viser at et begrenset elevgrunnlag gir færre impulser og mindre variasjon i læringsmiljøet. Det kan gjøre det vanskeligere for elevene å utvikle stabile vennskap og oppleve et inkluderende fellesskap. I tillegg blir det utfordrende å tilby et bredt og variert undervisningstilbud, og å rekruttere kvalifiserte lærere til små og fragmenterte stillinger.

Vi forstår at mange i lokalsamfunnene ønsker å beholde sin nærskole. En lokal skole kan representere tilhørighet, identitet og trygghet, og vi har stor respekt for det engasjementet som vises. Samtidig mener vi at ønsket om en bygdeskole må veies opp mot helheten: både økonomisk bærekraft og kvaliteten på tilbudet til elevene. Når elevtallet blir svært lavt, går det ut over både det faglige og sosiale miljøet, og kostnadene per elev blir uforholdsmessig høye. Det er ikke rettferdig at fellesskapets midler brukes på strukturer som gagner få, mens det kuttes i tilbud som når mange.

Vi anerkjenner at kommunen må se på en rekke innsparingstiltak, både innenfor oppvekst, helse, kultur og teknisk sektor. Dette er grundig beskrevet i kommunedirektørens budsjettforslag og i oversikten over mulighetsrommet for innsparing. Vi har stor respekt for kompleksiteten i dette arbeidet, og vi forstår at det ikke er nok å legge ned bygdeskoler alene.

For å få kommuneøkonomien tilbake i balanse må man snu hver stein. Vi på Valstrand har allerede vært gjennom en runde med kutt som har gått direkte utover elevene. Vi opplever at det ikke er mye mer å gå på, men er samtidig klar over at den økonomiske situasjonen vil føre til ytterligere innstramminger – som også påvirker oss direkte.

Noe av det vi reagerer på, er at det vurderes kutt i tjenester som kulturskole, fritidsklubb, bibliotek og skolehelsetjeneste, samtidig som man opprettholder bygdeskolene. Dette oppleves som dypt urettferdig for alle de andre barna og ungdommene i kommunen. Disse tilbudene er viktige fellesskapsarenaer som skaper tilhørighet, trygghet og utvikling for barn og unge på tvers av skolegrenser.

Et konkret eksempel er BLINK kulturskole, som koster kommunen ca. 1,3 millioner kroner i året og gir hundrevis av barn et verdifullt fritidstilbud. Vi forstår at også kulturskolen og andre tjenester må vurderes i en helhetlig gjennomgang. Men å redusere slike brede og inkluderende tilbud, samtidig som man opprettholder en skole som koster kommunen nær fem millioner kroner i året for rundt 20 elever, oppleves som dypt urettferdig.

I økonomiplanen ligger det inne et udefinert kutt på 1,7 millioner ved Valstrand skole og 3,2 millioner på Birkeland skole i 2026. Dette er store kutt som vil påvirke alle elever og ansatte ved enhetene. Økonomiplanen viser også at kostnadene per elev er over dobbelt så høye på Engesland som på Birkeland skole.

Vi vil også understreke at nedleggelser ved Herefoss og Engesland oppvekstsenter vil påvirke oss direkte. Det kan innebære oppsigelser og omstillinger for ansatte ved Valstrand og Birkeland skole. Likevel mener vi at dette er grep som må vurderes dersom kommunen skal sikre et rettferdig og bærekraftig tilbud for barn og unge i hele Birkenes.

Et vanlig argument mot å legge ned bygdeskolene er at den dårlige kommuneøkonomien ikke skal gå utover barn og unge. Det er vi i utgangspunktet enige i. Men nettopp derfor må vi forholde oss til virkeligheten: Når pengene ikke strekker til, må vi gjøre prioriteringer som faktisk monner – og som ivaretar alle barn og unge i kommunen.

Hvis man først må kutte, bør man starte med å se på de mest kostnadskrevende strukturene. Å opprettholde skoler med svært få elever gir høye kostnader per elev, samtidig som det går ut over bredden i tilbudet. Når forskning og erfaring i tillegg viser at så små skoler gir faglige og sosiale begrensninger, mener vi det er åpenbart hvor innsparingene bør skje.

Vi merker allerede konsekvensene av den økonomiske situasjonen i skolehverdagen. Det går ut over kvaliteten, tryggheten og mulighetene vi kan gi elevene våre. Vi ber derfor politikerne om å gjenåpne saken om skolestruktur, og gjøre en ny helhetlig vurdering der både kvalitet, bærekraft og rettferdighet for hele kommunen ligger til grunn.

Vi ønsker det beste for hele kommunen og for alle barn og unge i Birkenes. Det er derfor vi velger å si ifra nå, med håp om at helheten og fellesskapet skal veie tyngst.

Finn Kristian Hartvigsen, Glen Vreim Jørgensen, Ørjan Svaland Aas, på vegne av Utdanningsforbundet, Husforeningen og ledelsen ved Valstrand skole