Å ødelegge Marka løser ikke boligkrisen

Byspredning på bekostning av Marka er ikke veien å gå, skriver Haakon Riekeles. Her er et dronebilde fra Bøler ved inngangen til Østmarka i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Gi nytt liv til tomme lagerbygninger, slitte parkeringshus og tilfeldige asfaltørkener.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvert år er det noen som legger frem den «geniale» ideen om å skrote markagrensen for boligbygging. Senest forrige helg spurte Jo Heringstad om Marka er blitt en «hellig ku» og en «tvangstrøye». Han har selv stilt det samme spørsmålet tidligere. Ideen er like dårlig nå som da.

Ut ifra en feilslutning av at problemet med boligbyggingen i Oslo er manglende plass, er det lett å tenke at løsningen er å la Oslo ekspandere utover på bekostning av Marka. Men det er basert på feilslutninger, en undervurdering av Markas verdi og en manglende forståelse for boligpotensialet i Oslo.

Markagrensen er Oslos garanti

Marka gir Osloboere en unik tilgang til natur sammenlignet med andre sammenlignbare byer i Europa. Spør hvem som helst i Oslo og omkringliggende kommuner om hva de setter pris på i hverdagen, og jeg kan love deg at Marka kommer høyt opp på listen.

Vi står også i en naturkrise, i stor grad forårsaket av uvettig nedbygging av arealer. Flere av Oslos nabokommuner er blant verstingene i nedbygging av natur. Markagrensen er garantien for at Oslo står imot nedbyggingspresset.

Men hva med behovet for flere boliger? Kan det være at boligbygging i Marka er det som skal til for å løse boligkrisen i Oslo?

Det korte svaret er nei. Marka har i dag ikke noe av infrastrukturen som trengs. Å etablere vann, kloakk, veier og ikke minst kollektivdekning i en krevende topografi ville krevd titalls milliarder i investeringer og tatt svært lang tid.

Et eksempel på hvor vanskelig det er å bygge i områder uten infrastruktur er Gjersrud-Stensrud i Oslo sør. Det ble åpnet for boligbygging 2016. Fortsatt har ingenting skjedd på grunn av problemer med å finne gode transportløsninger. Sørkedalen, som Heringstad fremhever som kandidat for drabantbyer, er særdeles dårlig egnet med kun én flomutsatt vei inn og ut og store naturverdier.

Å bygge ut uten god kollektivdekning vil gi en bilbasert utvikling og forverre dagens miljø- og trafikkproblemer. Helt på tvers av den byutviklingen Oslo ønsker og trenger. Byspredning på bekostning av Marka er ikke veien å gå.

Ikke mangel på arealer

Så hvor i Oslo skal boligbyggingen skje hvis Marka er «hellig»? Det er slett ikke mangel på arealer til boliger. Byen er full av små og store grå arealer, som kan transformeres til gode boliger og levende bydeler. Tomme lagerbygninger, slitte parkeringshus og tilfeldige asfaltørkener står klare for å få nytt liv. Bare i Hovinbyen er det rom for 100.000 nye innbyggere.

En slik byutvikling gir kortere reiseavstander, bedre bokvalitet og en grønnere og mer levende by. Byen blir bokstavelig talt grønnere når grå arealer gjøres til boliger med tilhørende parker og utearealer.

Det er ikke et luftslott, det er prosesser som pågår i dag, blant annet på Nydalen og Økern der dagens byråd sørger for større parker og flere boliger. Utfordringen for boligbyggingen ligger i å få disse prosessene til å gå raskere. Det skal vi lykkes med. Slik skal vi unngå miljøfiendtlig byspredning, både i Marka og Oslos omland.