Teknologien er på vikende front i grunnskolen. Regjeringen vil fjerne nettbrett fra klasserommene og sende elevene tilbake til papir og penn. Kunstig intelligens er nærmest bannlyst, fordi lærere frykter juks og snarveier.
Å dempe det digitale trykket i barns og unges liv kan være klokt, men det må ikke skje på bekostning av ferdighetene fremtiden krever. Teknologisk innsikt og digital dømmekraft vil bli like viktig som lesing og regning.
I stedet for å skyve den nye teknologien unna, bør vi omfavne den. Det finnes mange gode grunner til å gjøre nettopp det.
Les Universitetsavisas artikkel her
Teknologi er en selvsagt del av morgendagen
Den fremtidige forfatteren som nå strever med setningsbygning, den kommende koderen som akkurat har knekt lesekoden, og den spirende læreren som åpner sitt første eksamenshefte, vil alle tre møte et arbeidsliv gjennomsyret av kunstig intelligens. Å mestre og forstå KI vil bli like grunnleggende som å kunne lese og regne.
Å mestre og forstå KI vil bli like grunnleggende som å kunne lese og regne.
Mens verden utenfor fylles av intelligente dataprogrammer, er det fristende å gjøre undervisningsrommet til en friplass, skjermet og analog. Men skolen skal ikke være en tidskapsel, den skal møte fremtiden med åpne øyne. Kunstig intelligens må inngå i klasserommets verktøykasse. Elevenes ferdigheter, både i dag og i morgen, må romme trygg, kritisk og målrettet bruk av digitale verktøy, med bruk av kunstig intelligens som en selvsagt del av læringsløpet.
Som seksualundervisning, noe man ikke overlater til tilfeldighetene
Tidligere fikk ungdom ikke undervisning om seksualitet i skolen. Det ble sett på som en privatsak, noe man måtte finne ut av på egen hånd. Den holdningen hører historien til. I dag er det en selvfølge at barn og unge lærer om alt fra prevensjon til samtykke i trygge rammer, ikke gjennom tilfeldige søk og ufiltrert innhold på nettet.
Kunstig intelligens må inngå i klasserommets verktøykasse.
Det samme gjelder kunstig intelligens. Å la elevene finne ut av hvordan de skal bruke KI på egen hånd, uten støtte fra fagfolk og fellesskap, er like foreldet. I en digital virkelighet preget av «deep fake» videoer, skjult påvirkning og KI-skapt innhold, må barna trenes i digital dømmekraft og kritisk tenkning. Det arbeidet må skje i klasserommet, ikke overlates til TikTok.
Et pedagogisk løft når verktøyene brukes riktig
Å forstå kunstig intelligens er én ting, å bruke det aktivt i undervisningen er noe helt annet. Påstanden om at KI svekker læring får stadig større gehør, og det er ikke uten grunn når teknologien slippes løs uten retning eller pedagogisk rammeverk. Men utviklingen peker en annen vei. Likevel peker utviklingen i motsatt retning.
En metaanalyse av over 50 studier dokumenterer tydelig at bruk av ChatGPT i undervisning gir klar faglig gevinst. Elevene oppnår bedre resultater og opplever økt motivasjon, særlig når teknologien veves inn i undervisningen over tid på en pedagogisk og planmessig måte. Men effekten er avhengig av bruken. Når KI slippes løs uten mål og mening, som når elever famler alene uten rammer eller retning, uteblir utbyttet.
Elevene kan for eksempel bruke KI som en faglig sparringspartner. I skriveprosesser kan de prøve ut ideer, få respons underveis og få støtte til å utvikle egne argumenter gjennom spørsmål og motforestillinger. Før en prøve kan teknologien fungere som en ekstralærer, som stiller kritiske spørsmål og forklarer vanskelige begreper. Da blir ikke kunstig intelligens en snarvei til svar, men en døråpner til dypere innsikt.
Når undervisningen skjer i KI-apper istedenfor i klasserommet
Norsk skole står overfor sterk konkurranse, ikke fra privatskoler eller hjemmeundervisning, men fra teknologiske verktøy drevet av kunstig intelligens. Læringsapper som Duolingo, mattehjelpere som Photomath og plattformer som Khan Academy får stadig sterkere fotfeste. Det er i utgangspunktet positivt at både barn og voksne, på eget initiativ, lærer seg spansk eller matematikk gjennom slike KI-apper.
Men bak fasaden skjer en forskyvning. Når skolen trekker seg unna det teknologiske kappløpet, slik tendensene nå viser, overlates rommet til kommersielle aktører. Undervisningen skjer ikke lenger i klasserommet, men i digitale systemer vi ikke har innsyn i eller styring over. Kunnskapen formidles ikke av lærere med kjennskap til norsk læreplan og pedagogisk forståelse, men av globale selskaper med egne mål og markeder i sikte.
Skolen bør lede, ikke hale etter
I møte med kunstig intelligens må ikke utdanningssystemet bli stående på sidelinjen, haltende etter utviklingen med nølende skritt. Skolen må gå foran. Vi skylder neste generasjon at de får lære både om teknologien og med den. Vi lærer barn å lese fordi lesing er nøkkelen til å delta i samfunnet. Nå må vi gi dem innsikt i algoritmer og KI-verktøyene som former hverdagen og påvirker alt fra nyheter til nettbruk. Ikke fordi det bare er mulig, men fordi det bør være vår plikt.