Å eie egen bolig er blitt mye dyrere på få år. Frykter at flere må selge og leie bolig.

Stadig mer av lønnen vår går til bokostnader. Steinar Nygård er nettopp blitt pensjonist og vil heller bruke penger på ferie enn kommunale avgifter.

Stadig mer av nordmenns lønn går til bokostnader. Huseier Steinar Nygård er handy og sparer mye penger på det. Foto: Paal Audestad

Det er full aktivitet i hagen utenfor eneboligen på Strømmen. Huseier Steinar Nygård ble pensjonist i sommer og har god tid til hagearbeid. Denne uken beskjærer han hekken og tujaen.

Nygård er handy og gjør mye av nødvendig arbeid på eneboligen i Lillestrøm kommune selv. Der sparer han mye penger. Likevel har boutgiftene for ham og flere hundre tusen nordmenn økt kraftig.

Huseier Steinar Nygård merker at det er blitt dyrere å være boligeier de siste årene. Da Aftenposten var innom, holdt han på å beskjære hekken og tujaen. Foto: Paal Audestad

Huseierne Huseierne Organisasjonen Huseierne het tidligere Huseiernes Landsforbund. Det er en landsomfattende forbrukerorganisasjon for alle som eier egen bolig, sameier, borettslag og gårdeiere. Kilde: Huseierne.nopresenterte nylig bokostnadsindeksenbokostnadsindeksenSamfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet bokostnadsindeksen på oppdrag fra Huseierne.. Der kommer det frem at både kommunale avgifter, energikostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader har økt.

Tallene viser at bokostnadenebokostnadeneKostnadene gjelder en standard enebolig på 120 kvadratmeter og er et gjennomsnitt for hele landet. Personlige utgifter vil variere ut fra blant annet gjeldsgrad, rente og forbruk. I tillegg kan det komme eiendomsskatt. i Norge er mer enn doblet de siste ti årene.

Hele 32 prosent av inntekten etter skatt går nå til nødvendige boutgifter som nevnt over. I 2020 var tallet 22 prosent.

Byttet strømavtale

– Nå som vi er blitt pensjonister, har inntekten gått ned. Vi er mer bevisste på hvor pengene går nå. Da strømprisene gikk i været for noen år siden, byttet vi strømleverandør og gikk over til spottpris. Nylig gikk vi over til Norgespris. Vi har alltid vært påpasselig med å ikke sløse med strøm og vann, samt vært bevisst på hva man velger å bruke penger på, sier Nygård.

I 2005 innførte Nygårds kommune (daværende Skedsmo kommune) eiendomsskatt. Tall fra SSB viser at 55 kommuner hadde skatten i 2007. I år krever 229 kommuner eiendomsskatt.

– Vi får ikke gjort så mye med kommunale avgifter, dette forholder vi oss bare til og betaler når regningene kommer. Som alle andre vil vi heller bruke mer penger på ferie enn kommunale avgifter, legger han til

Etter å ha blitt pensjonist, har inntekten til Steinar Nygård gått ned. Nå er han mer bevisst på hva pengene går til. Foto: Paal Audestad

Tallene fra Huseierne viser at det er dyrest å eie bolig i Oslo. Høye boligpriser betyr høyt lån, som gir høye rentekostnader. Oslo innførte også eiendomsskatt for noen år siden. I tillegg har kommunale avgifter økt betydelig. I hovedstaden koster det 264.000 kroner i året å ha en enebolig på 120 kvadratmeter.

Tror flere må leie

Morten Andreas Meyer er generalsekretær i Huseierne. Han er bekymret.

– Vi oppfatter det som dramatisk at andelen av disponibel inntekt folk må bruke for å være boligeier har økt kraftig fra 2020 til i dag. Over tid kan det bli vanskelig for de med vanlige lønninger å eie egen bolig. Flere kan bli nødt til å leie, sier Meyer.

Han legger frem SSB-tall som viser at andelen som leier bolig har økt fra 17,2 prosent til 18,4 prosent på ti år. Ingen vet hva som ligger bak utviklingen.

Meyer tror at det går an å drive bedre for å få ned kommunale avgifter.

– Det er stort potensial for økt effektivitet i vann- og avløpstjenestene. Kommunale avgifter slår hardt inn i folks privatøkonomi, sier Meyer.

Oslo kommune har for eksempel varslet en kraftig økning i vannavgiften de neste årene.

– Er det ikke like greit at folk leier nå som det er blitt dyrere å være boligeier?

– Nei, for høye kommunale avgifter, eiendomsskatt og andre utgifter fører også til at det blir dyrere å leie. Eierskap i egen bolig for folk med vanlige lønninger har vært en av pilarene til å bygge dagens velferdssamfunn. Det er viktig at dette systemet fortsetter, svarer Meyer.

Anslår lavere prisvekst

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet skriver i en e-post at vi har lagt bak oss noen år hvor husholdningenes hverdagsøkonomi har blitt utfordret av høy prisvekst, økte renter, og en lønnsvekst som ikke holdt tritt med prisutviklingen.

– I fjor steg imidlertid lønningene klart mer enn prisene, som gir reallønnsvekst. I år og neste år er det også ventet reallønnsvekst. Det betyr ikke at alle får god råd, men det gjør at folk i snitt får bedre råd. I tillegg har renten blitt satt ned ved to anledninger i år. Det bidrar til at bokostnadene målt mot inntekt kan avta, skriver hun.

Det er dyrest å være boligeier i Oslo. I hovedsak på grunn av høye boligpriser som betyr større renteutgifter enn andre steder i landet. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Reitan presiserer at det er Norges Bank som har ansvar for rentesettingen.

– Regjeringens oppgave er å føre en trygg og ansvarlig økonomisk politikk. På den måten kan vi legge til rette for at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette. Vi merker oss at både SSB og Norges Bank anslår fortsatt reallønnsvekst og videre nedgang i rentenivået og prisveksten.

Reitan legger til at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å trygge folks økonomi.