Å bruke betegnelsen folkemord om det Israel gjør er på sin plass

FNs folkemordkonvensjon er en menneskerettslig traktat som kriminaliserer folkemord i både fredstid og krig, skriver Terje Einarsen. På bildet: Et hus som ble ødelagt under et israelsk angrep på Gaza i begynnelsen av april. Foto: Abdel Kareem Hana, AP/NTB

Her er en nærmere begrunnelse for hvorfor betegnelsen folkemord er på sin plass.

Jeg deltok i NRK Debatten 20. mars i et kort panel om hvorvidt Israel begår folkemord. Her skal jeg gi en nærmere begrunnelse for hvorfor betegnelsen folkemord er på sin plass.

FNs folkemordkonvensjon av 1948 er en menneskerettslig traktat som kriminaliserer folkemord i fredstid og under krig, i eget land og utenfor landets grenser.

Hvordan bevise hensikt?

Artikkel 2 definerer hva som er ment med «folkemord». Samme definisjon finnes i vedtektene for Den internasjonale straffedomstolens (ICC) artikkel 6 og i vår egen paragraf i straffeloven (101). Som kjent har Sør-Afrika anklaget Israel for folkemord i Gaza i en sak for Den internasjonale domstolen (ICJ).

Det springende punktet vil i denne som i andre tilsvarende saker, være om det etter definisjonen foreligger hensikt om å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe helt eller delvis.

Folkemord er en kollektiv forbrytelse som normalt krever mange gjerningspersoner som utøver statlig eller ikke-statlig væpnet makt, og andre som på forskjellige måter medvirker. Hensikten må derfor kunne knyttes til visse personer i maktstrukturen som brukes til å gjennomføre de fysiske handlingene. Det gjelder i første rekke de politiske og militære lederne.

Men hvordan bevise slik hensikt?

Løser ikke spørsmålet

Dette er et spørsmål om hvordan definisjonen skal tolkes. Ordlyden løser ikke spørsmålet, med den presisering at hensikt ikke er det samme som motiv eller endelig mål. Formålet med konvensjonen er å gi grupper rettslig beskyttelse. Tolkningen skal fremme dette formålet og ikke gjøre den umulig å anvende.

ICJ vil se hen til synspunkter fremmet av partene og intervenerende stater, og fra uavhengige FN-organer og organisasjoner med ekspertise på menneskerettigheter, men ikke minst ICJs standpunkt i tidligere rettspraksis. Alt i samsvar med Wienkonvensjonen om traktatretten og folkerettslig sedvanerettsedvanerettSedvanerett er et juridisk begrep for rettsregler som har blitt dannet ved at et bestemt handlingsmønster, opptreden eller en oppfattelse av rettigheter og plikter har blitt fulgt over lang tid og er blitt rettslig forpliktende for rettssubjektene. Kilde: Wikipedia.

I sakene Bosnia mot Serbia (2007) og Kroatia mot Serbia (2015) kom ICJ med noen viktige, generelle uttalelser om bevisføring for hensikt. De er nokså kortfattede og må leses nøye.

I Kroatia mot Serbia uttalte ICJ at hensikt kan finnes i den anklagede stats politikk («policy»), jf. avsnitt 143. Det ble lagt til at hensikt om å ødelegge en gruppe sjelden vil bli eksplisitt uttalt, i hvert fall ikke offentlig. Hverken Kroatia mot Serbia eller Bosnia mot Serbia representerte unntak i så måte. Relevante ytringer var ifølge dommene i liten grad dokumentert.

Domstolen vil i slike tilfeller være henvist til å trekke slutninger fra de fysiske handlingene alene. Ifølge ICJ må det da kunne påvises et handlingsmønster som viser at den eneste slutningen som med rimelighet kan trekkes, er at hensikten har vært å ødelegge gruppen, jf. Kroatia mot Serbia avsnitt 148.

Omfattende folkemordretorikk

Israelske lederes nedsettende uttalelser om palestinerne, og tilsvarende uttalelser fra andre deler av den israelske maktstrukturen som lederne ikke har tatt avstand fra, finnes imidlertid i stort omfang. Gaza er derfor nettopp et unntakstilfelle i ICJs praksis så langt.

Allerede 29. mai 2024 la Sør-Afrika frem et brev for FNs sikkerhetsråd med fire vedlegg, til sammen 121 sider tettpakket med dokumentasjon av hatefulle og dehumaniserende uttalelser knyttet til det militære angrepet på Gaza.

Første vedlegg gjelder statsledere og regjeringsmedlemmer, blant andre president Isaac Herzog, statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. De to sistnevnte er så langt etterlyst for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser av ICC.

For eksempel er talen Netanyahu holdt for israelske styrker 28. oktober 2023, viktig. Her minnet han om hva Amalek hadde gjort mot dem, og ba dem huske det. Amalek er en bibelsk referanse til at Gud ba kong Saul om å utrydde Amalek, det vil si folket amalekittene, hvor kvinner som menn, barn og spedbarn samt husdyr måtte drepes. Referansen ble gjentatt 3. november 2023 i et brev til israelske soldater og offiserer.

Vedleggene dokumenterer omfattende folkemordretorikk fra militært personell, oppfordringer til folkemord på palestinerne fra andre samfunnstopper og uttrykt forakt for ICJs tre rettsordrer i saken Sør-Afrika mot Israel om å stoppe angrepene på Gaza.

Kan bli vurdert ulikt av ulike dommere

ICJ vil derfor trolig foreta en helhetlig vurdering av ødeleggelseshensikt basert både på ytringer og fysiske handlinger («all of the evidence taken together»), slik Kroatia mot Serbia avsnitt 148, jf. avsnitt 146, med henvisning til «Tolimir»-saken for FNs Jugoslavia-domstol, gir rom for.

Det gjelder ellers ikke ulike juridiske terskler for å bevise folkemord i en sak for ICJ, slik forsker Cecilie Hellestveit hevder når hun spør i Morgenbladet om terskelen for statsansvar skal være «høy eller lav». Noe annet er at vekten av ulike bevis vil kunne variere med den faktiske situasjonen i den enkelte sak, og kan bli vurdert ulikt av ulike dommere.

I Gaza er det utvilsomt begått slike fysiske handlinger som er egnet til å ødelegge en gruppe helt eller delvis, jf. særlig handlingstypene i folkemordkonvensjonen artikkel 2 bokstav a til c.

Over 50.000 drepte palestinere er troverdig individuelt identifisert. De aller fleste er ubevæpnede menn, kvinner og barn, jf. artikkel 2 bokstav a.

Mange flere er antagelig døde. Over 110.000 er fysisk skadet, mens kanskje samtlige 2,2 millioner mennesker på den lille Gazastripen, derav en million barn, er traumatisert, mange trolig med varige psykiske skader, jf. bokstav b. FN har funnet systematiske angrep på helsevesenet, omfattende seksuell vold og tortur.

Konkluderer med folkemord

I tillegg foreligger planmessig fremkalling av levekår som er egnet til å ødelegge gruppen gjennom «sakte død», jf. bokstav c – på lignende måte som ved tyskernes beleiring, bombing, utsulting og ødeleggelse av all infrastruktur i Warszawa 1944. Dette var en del av folkemordet på polakkene og var kjent da bestemmelsen i bokstav c ble laget.

Tunge folkerettseksperter, uavhengige FN-organer med høy juridisk kompetanse og uavhengige organisasjoner som Amnesty International har konkludert med folkemord. Det er etter mitt faglige skjønn velbegrunnet.