1 hour ago
3
Gleden var stor da iranerne fikk tilbake internett etter tidenes lengste nedstengning. Men det er en grunn til at det nå har fått kallenavnet «filternett».
Publisert 06.06.2026 15:39
Det var en helt vanlig formiddag da «Amin» satte seg foran PC-en for å gjøre endringer i studieplanen.
Han var i barndomshjemmet i Bandar Abbas, en iransk havneby som ligger på nordsiden av Hormuzstredet.
Datoen var 28. februar.
Så hørte «Amin» et smell.
– Da skjønte jeg at krigen hadde begynt. Jeg skjønte også hva som ville skje om kort tid, sier han til TV 2.
Det han forsto, var at internett-tilgangen ville bli stengt ned, slik de hadde opplevd tidligere.
– Bare rundt tretti minutter senere ble internett kuttet, sier han.
Tidenes lengste
Det han ikke visste da, var at dette var begynnelsen på en 88 dager lang internettnedstengning – en av de lengstvarende som noen gang er registrert i verden.
Målet var å forhindre overvåking, spionasje og cyberangrep, ifølge iranske myndigheter.
– Man innser ikke hvor avhengig man er av internett før man mister tilgangen til det, sier den unge mannen.
Følte seg isolert
Samtidig som iranerne opplevde krigen på nært hold, var de fratatt muligheten til å fortelle om situasjonen.
– Vi ble bombet uten å kunne fortelle verden hva som skjedde med oss. Mange kjente på en sterk følelse av isolasjon, sier han.
Noen klarte å komme seg på nett ved å bruke VPN, som gjør det mulig å koble seg til nettet via et annet land og dermed få tilgang til tjenester som ellers er blokkert.
Men VPN-tjenestene var av svært dårlig kvalitet og altfor dyrt for mange iranere, spesielt studenter, ifølge «Amin».
– VPN-prisene skjøt i været. De fleste hadde rett og slett ikke råd. Personlig klarte jeg bare å kjøpe totalt 12 GB med VPN-data under hele nedstengingsperioden, sier han.
Ble misunnelig
Mens han var på nett, så han videoen av en amerikansk reiseblogger som var fanget om bord på cruiseskipet som var rammet av hantavirusutbrudd.
«Vi er ikke bare en nyhetssak, vi er mennesker», sier reisebloggeren gråtende i videoen.
Klippet utløste en uventet reaksjon hos den unge studenten.
– Jeg ble veldig misunnelig på ham. Han hadde vært innesperret på et skip i noen dager, men han kunne i det minste dele videoer og fortelle sin historie til verden, sier han og fortsetter:
– Vi ble bombet, og vi kunne ikke engang gjøre det. Vi kunne ikke vise verden hva vi opplevde. Det var helt forferdelig.
Gikk konkurs
Nedstengingen av internett rammet også mange småbedrifter økonomisk, ettersom Instagram er en svært viktig plattform for mange.
Bildedelingstjenesten brukes til å markedsføre og selge produkter, og er for flere helt nødvendig for at de skal kunne tjene til livets opphold.
Da nettet forsvant, ble også inntektene borte.
– Instagram er ryggraden i mange folks levebrød. Folk mistet alt de eide på grunn av blokkeringen, sier «Amin» og fortsetter:
– Jeg kjenner personlig folk som gikk fullstendig konkurs, fordi de mistet kontakten med kundene sine i løpet av de 88 dagene. De klarte ikke å betale lånene sine.
Tilbake etter 88 dager
Tirsdag 26. mai gjenopprettet Iran tilgangen til det globale internettet, men menneskene i landet har fortsatt ikke fri tilgang.
NetBlocks overvåker myndigheters begrensninger av internettilgang verden over.
De skriver at brukerne i Iran fremdeles er underlagt streng filtrering.
– Blokaden er ikke over
Amir Rashidi er direktør for Miaan Group, som er en Iran-fokusert menneskerettighetsorganisasjon.
De forsker på internettsikkerhet og digitale rettigheter.
Til TV 2 forteller Rashidi at det er altfor tidlig å si at nedstengningen er over.
– Etter mitt syn har internett egentlig ikke blitt gjenopprettet, skriver han i en e-post til TV 2 og fortsetter:
– En svært stor del av Irans befolkning er fortsatt frakoblet.
Ifølge Rashidi pågår det fortsatt en form for internettblokade i Iran.
– Vi ser en økning i oppkoblinger, men i praksis flyter ikke trafikken som den skal. Iran implementerer en hybridmodell for internettblokade, sier han.
Rashidi understreker at iranske myndigheter har innført et lagdelt internett.
– Dette betyr at tilgangen ikke gjenopprettes likt eller fritt for alle, men snarere gjennom kontrollerte og selektive lag, sier han.
– Hei, medfanger
For «Amin» var gleden stor da han endelig fikk internett-tilgangen tilbake og meldingene begynte å tikke inn på mobilen.
– Jeg skjønte at nettet var tilbake da jeg plutselig fikk et varsel på Telegram. Jeg har aldri vært så glad i mitt liv for å se et varsel, sier han.
På sosiale medier uttrykte mange iranere frustrasjon etter å ha fått tilgangen tilbake.
– Hei, medfanger. Jeg føler at jeg har midlertidig permisjon fra fengselet, skrev en student fra Teheran på Instagram.
– Vi kaller dette filternett. Dette er ikke et tegn på frihet, skriver «Mina», som sier at hun frykter utvidet overvåking.
– WhatsApp er knapt i bruk, det eneste er at VPN-er er enklere å koble seg til nå. Det er alt, sier en annen iraner til avisen The Guardian.
Nå håper «Amin» at de ikke opplever en ny blokkering igjen.
– De ville gjøre landet til noe som ligner på Nord-Korea eller Kina. De ønsket å isolere oss på samme måte. Jeg håper vi ikke opplever dette igjen, sier han til slutt.
English (US)