7 av 9 partier vil gi mer støtte til Ukraina – så hvorfor gjør de det ikke?

Et klart flertall på Stortinget mener at Norge bør støtte Ukraina mer enn i dag.

Det fremkommer i VGs valgomat:

Men hva betyr egentlig det? Og dersom alle er enige, hvorfor gjør de det ikke?

Akkurat det har VG prøvd å komme til bunns i. Vi har stilt alle partiene disse to spørsmålene:

1. Hva konkret mener dere er det viktigste Norge burde gjøre mer av for å støtte Ukraina?
2. Hva stanser dere fra å gjøre dette?

Dette svarer partiene:

Høyre

– Hoveddelen av støtten har vi ment skal gå til ukrainsk forsvarsindustri, som gjør det mulig for Ukraina å forsvare seg mot et stadig mer aggressivt Russland.

Ine Eriksen Søreide

Høyres utenriks- og forsvarspolitiske talsperson

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– Både Arbeiderpartiet, og Senterpartiet da de satt i regjering, har dessverre vært på etterskudd i denne saken. Høyre kommer til å fortsette å være en pådriver for økt norsk støtte til Ukraina, samtidig som vi skal satse tungt på det norske forsvaret og forsvarsindustrien her hjemme.

Sosialistisk venstreparti (SV)

– Viktige prioriteringer for oss er å styrke Ukrainas egen forsvarsevne, herunder produksjonskapasitet og forsvarsindustri, samt at det gis støtte til ukrainsk sivilsamfunn og frie medier. Videre må Norge trappe opp støtten og innsatsen til Ukraina i forhandlinger om en rettferdig fred.

Ingrid Fiskaa

Utenrikspolitisk talsperson i SV

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– Det er ingen av partiene som har flertall for sine standpunkt alene, og her har vi funnet frem til kompromisser i fellesskap, som har vært viktig for å kunne gi forutsigbar støtte til ukrainernes motstands- og frihetskamp.

Venstre

– Det Ukraina først og fremst trenger som Norge kan bidra med, er mer penger til å produsere og kjøpe våpen, ammunisjon og luftvern, samt å bygge opp sivil beredskap og motstandsdyktighet mot russiske angrep. I tillegg trenger Ukraina internasjonal politisk støtte i sitt arbeid for å knytte seg tettere til Europa, blant annet gjennom medlemskap i NATO og EU, og at det innføres stadig sterkere økonomiske og politiske sanksjoner mot Russland.

Ola Elvestuen

Stortingsrepresentant for Venstre

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– Det er ingenting annet enn politisk vilje som stanser Norge fra å bidra mer til Ukrainas frihetskamp. Venstre og opposisjonen på Stortinget har ved alle anledninger måtte presse Arbeiderpartiet og regjeringen til å øke støtten til Ukraina betydelig.

Miljøpartiet de grønne (MDG)

– Vi bør øke støtten betydelig, både for Ukrainas evne til å forsvare seg og for humanitær hjelp. MDG har siden fullskalainvasjonen i 2022 ment at Norge bør gi våre ekstraordinære inntekter fra gass tilbake til Ukraina og Europa. Kun i 2022 og 2023 er disse inntektene anslått til å være 1270 milliarder. Så langt har Norge kun gitt rundt 10 prosent av dette tilbake.

Hildegunn Seip

MDGs 1.-kandidat til Stortinget fra Agder

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– De andre partienes motstand gjennom tre år har stanset en betydelig økning i støtte. Siden det nå er åpenbart flertall for å øke støtten ytterligere, vil vi minne om at det fortsatt er flere titalls milliarder igjen før handlingsregelen er nådd for 2025. Vi bør også legge oss på 85 milliarder som minimum for 2026.

Senterpartiet

– Ukraina trenger mer luftvern, for å beskytte seg mot tiltagende russiske missil- og droneangrep. Vi må forsterke industri- og teknologisamarbeidet, slik at Ukraina beholder et teknologisk overtak og styrker produksjonskapasiteten av forsvarsmateriell.

Bjørn Arild Gram

Nestleder i Senterpartiet

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– Det er ikke lenge siden det ble enighet i Stortinget om å øke støtten til Ukraina med ytterligere 50 milliarder kroner i år. Dette må nå raskt omsettes i nye forsvarskapasiteter for Ukraina.

VG har spurt Gram om å svare konkret på spørsmålet, men har ikke fått svar på denne forespørselen.

Kristelig Folkeparti (KrF)

– Vi må betydelig trappe opp den militære og sivile støtten. Samtidig bør vi støtte Ukraina i prosessen mot NATO- og EU-medlemskap. Norge kan også ta en lederrolle i den fysiske og institusjonelle gjenoppbyggingen av landet, for eksempel med etableringen av et eget fond.

Dag Inge Ulstein

Partileder i KrF

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– KrF står urokkelig med Ukraina. Vi har presset regjeringen og forlikene på Stortinget til å gi mer, noe vi vil fortsette å gjøre.

Arbeiderpartiet

– Arbeiderpartiet er opptatt av at midlene gjennom Nansenpakken skal bidra til å styrke Ukrainas evne til å stå imot den russiske angrepskrigen. Det er derfor 72,5 milliarder av årets bevilgning på 85 milliarder går til militær støtte. Den militære støtten skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri. Prioriterte områder for støtten er anskaffelse av luftvern, artilleriammunisjon og droner, og maritime tiltak. I tillegg skal Norge lede et nordisk-baltisk samarbeid for å utruste og trene en ukrainsk styrke på brigadenivå.

Tore O. Sandvik

Forsvarsminister (Ap)

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– Russlands angrepskrig pågår med full styrke og Russland ruster kraftig opp militært. Nå jobber vi med statsbudsjettet for 2026. Da er det avgjørende at vi bevarer den brede enigheten på Stortinget.

Rødt

– Rødt er for den omfattende støtten fra Norge. Ikke minst fordi Norge har tjent enorm krigsprofitt på de skyhøye olje- og gassprisene som følge av krigen. Rødt mener Norge også må bruke maksimal diplomatisk kapasitet til å bidra til å få slutt på krigen og sikre en rettferdig og varig fred, på ukrainernes premisser. I tillegg mener vi Norge må støtte fagforeningene og deres kamp mot innskrenkede rettigheter.

Seher Aydar

Stortingsrepresentant for Rødt

– Hva stanser dere fra å gjøre dette?

– Vi vurderer løpende behovet for støtte til Ukraina. Vi vektlegger hensynene det er enighet om i Ukraina-programmet om nasjonal forsvarsevne, faren for bruk av masseødeleggelsesvåpen og å hindre at krigen sprer seg til andre land. I tillegg trengs nødvendig åpenhet og kontrollsystemer mot korrupsjon.

VG har spurt Rødt om Aydar vil svare konkret på det andre spørsmålet. Vi ble henvist til svaret hun allerede hadde gitt.

Fremskrittspartiet (Frp)

– Vi mener det helt avgjørende å ruste opp Forsvaret, i samarbeid med andre NATO-land for blant annet å kunne levere mer materiell og ammunisjon til Ukraina. I tillegg må vi tilrettelegge for økt kapasitet hos norsk forsvarsindustri slik at de blant annet kan hjelpe Ukraina med å bygge opp eget materiell og ammunisjon.

Hans Andreas Limi

1. nestleder i Frp

– Vi har hele tiden forholdt oss til regjeringens initiativ overfor Stortinget og mener det er en styrke at Stortinget står samlet bak ethvert tiltak som kan bidra til fred og stabilitet i Europa.