54 organisasjoner fikk UD-støtte i flere år uten utlysning

Akkurat nå

Utenriksdepartementet ba om utvidet frist. Nå har de svart på de siste spørsmålene i kontrollkomiteens Epstein-undersøkelser. De handler både om pengestøtte og arkiver.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har tirsdag oversendt svar til Stortingets Epstein-gransking. Foto: Tomm W. Christiansen

Stortingets kontroll og konstitusjonskomité besluttet i etterkant av publiseringen av Epstein-dokumentene å starte undersøkelser av utenrikstjenesten. Det skjer etter at diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen ble siktet for korrupsjon og medvirkning til korrupsjon.

UD fikk først frist til 12. februar med å svare på spørsmålene, men utenriksminister Espen Bart Eide ba om utvidet frist. Det fikk han. Tirsdag svarte departementet på de gjenværende spørsmålene.

I svarene, som Aftenposten har sett, kommer det frem at over 54 ulike organisasjoner har mottatt støtte fra UD over flere år uten åpen konkurranse eller offentlig utlysning.

Dette gjelder kun støtte som er gitt de siste fem årene, fra 2020 til 2025. Listen er ikke uttømmende, opplyser UD.

Trolig enda høyere tall

Det innebærer at det reelle tallet trolig er høyere.

«Tilskudd lyses ikke ut når det vurderes at det kun er én tilskuddsmottager som kan nå den aktuelle målsettingen, f.eks. på grunn av den spesifikke mottageren sitt nettverk og posisjon på bakken og/eller pådriverrolle i internasjonale multilaterale prosesser som er viktig for norske utviklings- og utviklingspolitiske interesser», skriver UD blant annet om årsaken til dette.

Videre heter det at flere tilskudd som deles ut av Norges utenriksstasjoner også fordeles uten utlysning.

«En overordnet begrunnelse for dette er at utenriksstasjonene har landforståelse og god oversikt over aktuelle mottagere til et prioritert bistandsformål», skriver UD.

Kontrollkomiteen har også bedt om en oversikt over institusjoner som mottar midler fra UD der nåværende eller tidligere norske politikere er har roller.

Arkivbråket: – Kunne gjort mer

I svarene til Stortinget innrømmer også UD at de kunne gjort en mer inngående vurdering de de avviste å hente inn Rød-Larsens private arkiv fra Oslo-prosessen.

– Basert på Nasjonalarkivets uttalelse ser departementet at man kunne ha gjort en mer inngående arkivfaglig vurdering, skriver UD i svaret.

Ektepartet Terje Rød-Larsen og Mona Juul har bakgrunn som karrierediplomater og Ap-politikere. Her er de fotografert i London i 2018. Foto: Matt Dunham / AP / NTB

Terje Rød-Larsen og Mona Juul var sentrale da Oslo-avtalen ble inngått i 1993. Jeffrey Epstein-saken har ført til fornyet debatt rundt Rød-Larsens private arkiv fra de hemmelige forhandlingene, som ikke har vært offentliggjort.

I 2006 og 2012 avviste daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre at det var store hull i UDs arkiver om Oslo-prosessen.

Under ransaking av diplomatparets bolig beslagla Økokrim en rekke dokumenter om Oslo-prosessen som de mener tilhører UD.