«50 prosent økning i gjeldsordningssaker»

Hos Namsfogden i Agder opplevde vi i 2025 en 50 prosent økning i gjeldsordningssaker, sammenlignet med 2024. Vår oppfatning er at dette er en direkte konsekvens av økende økonomiske utfordringer blant innbyggerne i Agder. Den eksepsjonelle veksten i gjeldsordningssaker i 2025 kan også være en indikator på at det økonomiske trykket i Agder vil vedvare.

Innbyggere i Agder står i en spesiell situasjon sammenlignet med resten av landet. Selv om regionen har en relativt lav registrert arbeidsledighet, er den preget av dype, historiske levekårsutfordringer som forsterkes i tider med dyrtid og økonomisk usikkerhet.

Tall fra NAV (2025) viser at Agder har en lav arbeidsledighet (rundt 2,1 %), men dette tallet skjuler en mer komplisert virkelighet. Agder har en høy andel uføre og ligger betydelig over landsgjennomsnittet med ca. 14,3 % uføretrygdede (mot 10,3 % nasjonalt). Dette betyr at en stor del av befolkningen står permanent utenfor arbeidslivet. Regionen har en stor reserve av personer med nedsatt arbeidsevne som ønsker seg inn i jobb, men som ofte mangler den formelle kompetansen bedriftene etterspør. Mellom 5.500 og 6.600 unge i alderen 15–29 år står utenfor både arbeid og utdanning.

Økonomien preger hverdagen til mange i regionen mer enn før, og Agder har en høyere andel barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt (12,2 %) enn resten av landet. Selv om mange har jobb, opplever 16 % av sysselsatte i Norge (inkludert Agder) at de sliter økonomisk. Særlig unge under 30 år og barnefamilier er sårbare for renteøkninger og høye strømpriser. Agder er en landsdel som historisk har hatt lavere lønnsnivå i enkelte sektorer og en høyere andel deltidsarbeidende kvinner, noe som gir mindre økonomisk buffer i vanskelige tider.

Namsfogdens samfunnsoppdrag er å ivareta den sivile rettspleien ved å tvangsgjennomføre krav, som inndrivelse av gjeld (utleggsforretning), fravikelse (utkastelse) og midlertidig sikring. Vi skal sikre en lovlig, rettssikker prosess for både skyldner og kreditor, inkludert gjeldsordninger, og fungerer som en nøytral part underlagt politiet. Mens den enkelte skyldner ofte står i en emosjonell og eksistensiell krise, er Namsfogden sin oppgave å være en nøytral og profesjonell instans. Vi skal balansere empati og forståelse for menneskelige utfordringer med behovet for et effektivt og rettferdig rettssystem.

Det ble registrert totalt 33762 nye saker innen alle sakskategorier hos Namsfogden i 2025, det er 2178 saker mer enn i 2024 (7 %). Vi ser en stabil saksmengde innen alle sakskategorier, bortsett fra èn: Hos Namsfogden i Agder opplevde vi i 2025 en 50 prosent økning i gjeldsordningssaker, sammenlignet med 2024. Det er en svært bekymringsfull økning og utfordring i Agder. Gjeldsordningslovens formål er i hovedtrekk å sikre skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer mulighet for en ny start, uten at kreditorenes rett til betaling svekkes mer enn nødvendig. Vår oppfatning er at økningen i gjeldsordningssaker er en direkte konsekvens av økende økonomiske utfordringer blant innbyggerne i Agder. Veksten i gjeldsordningssaker i 2025 kan også være en indikator på at det økonomiske trykket i Agder vil vedvare.

Samfunnsøkonomien er i stadig endring, og utviklingen fremover vil preges av flere usikkerhetsmomenter, blant annet kjøpekraft og rentenivå. Samtidig har norske husholdninger i dag et svært høyt gjeldsnivå i internasjonal målestokk. Dette utgjør en strukturell sårbarhet som vil prege namsfogdens arbeid og samfunnsøkonomien i lang tid fremover.

Gitt det komplekse utfordringsbildet er det et kritisk behov for å tenke bredt og tverretatlig for å forebygge økonomiske utfordringer. Tidlig innsats og veiledning vil være avgjørende for å dempe veksten i antall tvangssaker og gjeldsordninger.

Norske husholdninger har i dag en gjeldsbelastning som utgjør en alvorlig strukturell sårbarhet i økonomien vår. Når kjøpekraften svekkes og rentene stiger, rammer det ikke bare den enkelte, men hele samfunnsmaskineriet. Skal vi dempe veksten i antall tvangssaker og gjeldsordninger, må vi slutte å betrakte økonomiske problemer som et rent individuelt ansvar. Kronisk gjeld er et fellesansvar.

Vi må flytte innsatsen fra brannslukking til forebygging:

·       Tidlig innsats: Vi må fange opp faresignalene før inkassovarsler blir til namsmannssaker. Veiledning på et tidlig stadium sparer samfunnet for enorme summer og individet for store menneskelige påkjenninger.

·       Tverretatlig løft: Økonomiske utfordringer løses ikke isolert. Det krever et forpliktende samarbeid mellom NAV, namsfogdene, bankene og utdanningssektoren.

·       Delt ansvar: Finansnæringen må utvise større varsomhet i utlånspraksis, myndighetene må sikre robuste rammevilkår, og vi må som samfunn tørre å bryte tabuet rundt økonomiske utfordringer.

Å vente til saken havner hos namsfogden er for sent. Skal vi sikre fremtidens samfunnsøkonomi, må vi investere i veiledning og forebygging i dag.

Namsfogden i Agder, Anita Andrå Andersen