25 klasser fikk orgasme-e-post: – Kan komme ut av kontroll

– Vi tar dette på største alvor, sier skolesjefen i Sandnes.

Elever i Sandnes kommune kan søke opp navn og e-postadresser og dele innhold med kommunens rundt 13.000 elever, på tvers av skoler, klassetrinn og bydeler. Foto: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad

(Stavanger Aftenblad):Etter flere uønskede hendelser sendte en mor til to elever i Sandnesskolen nylig en bekymringsmelding til skolesjefen i kommunen.

Moren, som ønsker å være anonym av hensyn til barna, mener det finnes alvorlige svakheter i elevenes digitale skolehverdag.

Elevene kan nemlig søke opp navn og e-postadresser og dele innhold med kommunens rundt 13.000 elever, på tvers av skoler, klassetrinn og bydeler.

– Det er kjempeviktig at elevene lærer nettvett, men jeg forstår virkelig ikke formålet med at det skal være teknisk mulig for elever å ha tilgang til alle elever og lærere i hele Sandnesskolen, skriver moren i en e-post til Aftenbladet.

Valgte å beholde den åpne tilgangen

Aftenbladet avdekket allerede i 2020 at elever i Sandnes og Stavanger hadde tilgang til kontaktlister med navn og e-postadresser til alle elever og lærere i kommunen gjennom sine chromebook-er.

– Dette er noe som ikke skal skje. Her har elever fått tilgang til opplysninger om andre som de ikke skal ha, sa direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til Aftenbladet da.

Stavanger kommune valgte senere å begrense tilgangen til den enkelte skole.

Skolesjef i Stavanger, Jørn Pedersen, opplyser om at elevenes tilgang til søk og deling fortsatt er begrenset, men at elever som kjenner mailadressen til elever eller ansatte på andre skoler, kan sende e-poster til disse.

Sandnes kommune gjorde også endringer for å begrense spredning av e-postadressene, men beholdt i stor grad den gamle løsningen.

– Det er gjort grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i Sandnes, og konklusjonen er at e-postene kan ligge tilgjengelig, sa tidligere kommunaldirektør Pål Larsson i 2020.

Orgasme-dokument til mange skoler

I bekymringsmeldingen viser moren til flere uønskede hendelser som har funnet sted i løpet av de siste par årene:

• En elevpresentasjon tilknyttet hennes eldste barn kom på avveie etter en delingsfeil. Det ble funnet en lang liste med elevnavn og grupper fra andre skoler som hadde fått redigeringstilgang i dokumentet. Versjonsloggen i presentasjonen viste at elevene hadde lagt inn egne bilder, fjernet opprinnelige lysbilder og skrevet upassende kommentarer.
• På ungdomsskolen ble det oppdaget at ble et tomt dokument i barnets navn var delt med andre elever, som barnet ikke kjenner. Dokumentet ble opprettet da eleven gikk på barneskolen. Skolen måtte få tilgang gjennom elevens bruker for å slette det.
• Hennes eldste sønn, på ungdomsskolen, fikk nylig vite at han sto som administrator av et dokument om bibliotekregler. Dette skal ha blitt spredt til elever på andre skoler. Ifølge moren hadde han ikke kjennskap til dette dokumentet.
• Hennes yngste barn ble nylig forsøkt kontaktet direkte av en ukjent elev i kommunen via e-post.

Noen dager etter at bekymringsmelding var sendt, dukket det opp enda en e-post i sønnens innboks.

Denne e-posten, sendt av en elev ved en annen skole, inneholdt et dokument med informasjon om orgasmer.

E-posten ble ikke bare delt med sønnen, men med alle elevene i 25 forskjellige klasser ved andre skoler i Sandnes kommune.

Denne e-posten, sendt av en elev ved en annen skole, inneholdt et dokument med informasjon om orgasmer Foto: Retusjert skjermbilde

– Dette er nok et eksempel på hvordan dette åpne systemet kan komme ut av kontroll, skriver hun.

Moren understreker at hendelsene som barna har opplevd, virker helt tilfeldige og at de neppe er rettet mot dem personlig.

– Nettopp derfor er det grunn til å tro at langt flere barn har vært utsatt for det samme, skriver hun.

Moren mener at hendelsene avdekker en mangel på digitale barrierer, som i verste fall kan misbrukes til digital mobbing på tvers av skoler og bydeler.

– Skolene skal jobbe forebyggende med digital mobbing, men her har man gitt elevene et kraftfullt verktøy for massedistribusjon av uønsket innhold, mener moren.

– Skaper en utrygghet vi ikke kan akseptere

– Vi tar bekymringsmeldingen på største alvor, sier Hege Egaas Røen, skolesjef i Sandnes.

Hun opplyser om at kommunen senest gjennomgikk egne rutiner høsten 2025, og det ble da vurdert at den pedagogiske gevinsten ved samhandling veide tyngre enn risikoen.

– Men de siste hendelsene viser imidlertid at balansegangen er krevende. Selv om vi har gode verktøy for loggføring og sporing, ser vi at muligheten for massedeling og uønsket kontakt skaper en utrygghet vi ikke kan akseptere, sier Røen.

– Vi tar bekymringsmeldingen på største alvor, sier Hege Egaas Røen, skolesjef i Sandnes. Foto: Pål Christensen / Stavanger Aftenblad

Kommunen vurderer nå flere tiltak for å hindre uønskede hendelser:

• Begrenset søk: Elever skal ikke lenger kunne søke opp og se grupper/klasser ved andre skoler.
• Teknisk sperre for deling: Vi arbeider med å teknisk begrense elevenes mulighet til å dele dokumenter fritt på tvers.
• Moderert samarbeid: Samarbeid på tvers av skoler skal heretter initieres og modereres av en ansvarlig voksen, ikke fritt av elevene.

– Det sterkeste filteret skal sitte i hodet

Selv om de nylige hendelsene fører til at kommunen innfører tekniske tiltak for å hindre uønsket massedeling og misbruk, er skolesjefen bevisst på at de ikke skal stramme så hardt at de slutter å utdanne elevene til å bli ansvarsbevisste digitale borgere.

– Målet er at det sterkeste filteret skal sitte i hodet på eleven, ikke bare i systemet, sier Røen.

Hun mener at kommunen står i et pedagogisk dilemma.

– Skolen skal være en trygg arena, men den skal også gi realistiske treningsforhold for det livet som venter utenfor skoleveggen. Digital dømmekraft utvikles best gjennom praktisk bruk i trygge rammer. Det å gjøre feil kan være et godt utgangspunkt for læring.

Ved å fjerne alle muligheter for samhandling, fjernes også muligheten til å veilede eleven når de trør feil, mener Røen.

– Vi ønsker at elevene våre skal lære seg å navigere i det digitale landskapet mens de fortsatt har lærere og voksne rundt seg som kan korrigere og støtte dem.

Har tipset Datatilsynet

Juridisk fagdirektør i Datatilsynet, Susanne Lie, understreker at barn har en særlig rett til vern etter personvernregelverket.

– Hva tenker dere om at elever i Sandnes har hatt mulighet til å dele dokumenter med et stort antall elever ved andre skoler i kommunen?

– Hvordan kontaktinformasjonen kan brukes bør være en del av vurderingen av hvorvidt barns kontaktinformasjon er opplysninger som skal deles bredt. Jo mer informasjon som kan deles gjennom kontaktopplysningene, jo strengere bør tilgangen til kontaktinformasjonen vurderes, skriver hun.

Juridisk fagdirektør i Datatilsynet, Susanne Lie, understreker at barn har en særlig rett til vern etter personvernregelverket. Foto: Ilja C. Hendel / © Ilja C. Hendel

Moren med to barn i Sandnesskolen har tipset Datatilsynet om hendelsene.

Da saken ble undersøkt i 2020, stilte Datatilsynet spørsmål ved behovet for at skoleelever skal ha bred tilgang til kontaktopplysninger til elever på andre klassetrinn og ved andre skoler i kommunen.

Sandnes kommune mente da at det ikke var tilstrekkelig å begrense tilgangen til egen skole eller klasse, og begrunnet dette med at «samhandling på tvers av skolene er en viktig funksjon for skolene i dag».

Datatilsynet svarte at denne begrunnelsen neppe var tilstrekkelig for at alle elever i kommunen skulle ha tilgang til hverandres kontaktinformasjon, og oppfordret kommunen til å vurdere hvor ofte slike samarbeid faktisk forekommer.

Hvis slike samarbeid var sjeldne eller ikke-eksisterende, talte dette for at elevene ikke burde ha fri tilgang til hverandres opplysninger.

– Saken ble avsluttet med denne veiledningen, opplyser Lie.

På nåværende tidspunkt kan hun ikke si om Datatilsynet kommer til å ta tak i saken på nytt.

– Men vi vil gjennomgå tipset som er sendt inn og vurdere saken, skriver Lie.