2025 var det tredje varmeste året som er målt, ifølge EUs klimaovervåking

De nye dataene fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus viser altså at 2025 var det tredje varmeste året som er målt. Fjoråret var bare marginalt (0,01 °C) kjøligere enn 2023, og 0,13 grader kjøligere enn 2024 – som var det varmeste året som er målt noen gang.

Globale temperaturer fra de siste tre årene (2023–2025) lå dermed i gjennomsnitt mer enn 1,5 grader over det førindustrielle nivået (1850–1900). Lufttemperaturen over globale landområder var nest varmest, mens Antarktis opplevde den varmeste årlige temperatur som er målt, og Arktis den nest varmeste.

Med den siste rapporten er det klart at de siste 11 årene har vært de varmeste som er målt.

Høydramatisk utvikling

– Denne utviklingen er som forventet, men er høydramatisk, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero i en kommentar til NTB.

– I 2023 så vi en veldig rask oppvarming, og oppvarmingen har holdt seg høy siden. Dette viser at vi fortsatt er på rask vei oppover, og det er altså ingen tegn på at den globale oppvarmingen går saktere. Og grunnen til det er jo at vi stadig setter verdensrekord i klimapåvirkning hvert eneste år. Det gjorde vi også i fjor, fastslår Samset.

Han sier utviklingen er svært alvorlig. Konsekvensene vil bli mer ekstremvær, understreker Samset.

Han peker på at ekstremværet vi opplevde i 2025, var svært skadelig, mer dødelig og mer kostbart som følge av den globale oppvarmingen, og at denne utviklingen bare vil bli sterkere i årene som kommer.

– Klimaendringene går veldig raskt nå, og vi kan slå fast at vi vil få mer ødeleggende og dødelig ekstremvær også i 2026 og årene framover. Det betyr at arbeidet med å tilpasse oss det nye klimaet må gå raskere, understreker Samset.

Det går raskere

I den ferske rapporten pekes det på at kloden varmes opp raskere enn forskerne først trodde. Da Paris-avtalen ble underskrevet i 2015, trodde man at temperaturen ville stige med 1,5 grader omkring 2040-tallet. Men nå går det så fort at vi kan nå denne grensen allerede rundt 2030 – altså mer enn ti år tidligere enn ventet.

Copernicus skriver at de siste tre årene, 2023–2025, var eksepsjonelt varme av to hovedgrunner.

Den første er oppbyggingen av klimagasser i atmosfæren, fra fortsatte utslipp og redusert opptak av karbondioksid i naturlige karbonlagre.

For det andre nådde havoverflatetemperaturene eksepsjonelt høye nivåer over havet, forbundet med en El Niño-hendelse og andre variasjoner i havet, forsterket av klimaendringer.

Værrelaterte dødsfall

I 2025 opplevde halvparten av verdens landområder flere dager enn normalt med sterk varmebelastning – det vil si at det føltes som 32 grader eller mer. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner varmebelastning som den største årsaken til værrelaterte dødsfall i verden.

I tørre og ofte vindfulle områder bidro de høye temperaturene også til at store skogbranner spredte seg og ble mer intense. Slike branner slipper ut karbon, giftige luftforurensninger som svevestøv og ozon, som er skadelig for menneskers helse.

Dette skjedde i deler av Europa – som hadde sine høyeste skogbrannutslipp noensinne – og i Nord-Amerika, ifølge data fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).

– Data fra atmosfæren i 2025 gir et klart bilde: Menneskelig aktivitet er fortsatt hovedårsaken til de ekstremt høye temperaturene vi nå opplever, kommenterer Laurence Rouil, direktør i CAMS.

– Klimagassene i atmosfæren har økt jevnt og trutt de siste ti årene. Atmosfæren sender oss et budskap, og vi må lytte, understreker Rouil.

Han legger til at det europeiske værvarslingssenteret (ECMWF) vil fortsette å følge med på klimagasser, partikler i luften og andre indikatorer for å hjelpe beslutningstakere med å forstå risikoen ved å fortsette utslippene.

Støre og olje

Denne uka fastslo statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge fortsatt skal lete, produsere og levere olje og gass til Europa.

– Vi skal dempe fallet i produksjon på norsk sokkel, som kommer av naturlige årsaker, sa Støre da han talte til Arbeiderpartiets sentralstyresamling mandag.

– Olje- og gassindustrien skal vi ta vare på, understreket han.

Ikke plass til mer olje

Samset påpeker at forskningsrapporter viser at det er ikke plass til mer bruk av olje og gass og kull i den globale energiforsyningen hvis vi skal klare å begrense klimaendringene, det gjelder Norge som alle andre.

– Vi er svært nær det nivået som er grensen i internasjonale forhandlinger, som også Norge er med på.

Samset sier likevel at det er opplagt at man ikke kan skru av olje og gass over natten.

– Men det er snakk om en rask energiomstilling som alle vet at må komme.

Han viser til at tidsskriftet Science utpekte veksten i fornybar energi til årets gjennombrudd i 2025. Magasinet påpeker at fornybar energi nå har gått forbi kull globalt, og at Kina dominerer produksjonen av solceller, vindturbiner og batterier.

Dette vil ifølge Samset også påvirke Norge og de markedene vi selger olje og gass inn i. Hvis Norge mener alvor med å stagge klimaendringene, må vi også se på olje og gass-sektoren vår, mener han.

– Utslippene må ned

I en skriftlig kommentar til rapporten påpeker klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at utslippene må ned – både for å skape jobber og for å beskytte liv og samfunn.

– Vi vet at en offensiv global innsats vil redde liv og gjøre oss tryggere som samfunn, skriver Eriksen.

– Samtidig må vi forberede oss på et klima med mer ekstremvær og større belastninger i framtiden.

Han skriver at det skjer positive endringer.

– Det investeres mer enn mange hadde sett for seg i fornybar energi, i elbiler og i omstilling, påpeker han.