Kortversjonen
- Verden var ikke forberedt på tsunamien som traff 2. juledag 2004 og drepte over 220.000 mennesker.
- Forskere mener en lignende katastrofe vil skje igjen, men vet ikke når.
- Bedre varslingssystemer og lokale beredskapsprogrammer er nå på plass for å redde liv. Men en del steder vil tsunamien likevel kunne treffe så raskt at det kan være vanskelig å komme seg unna.
Verden var ikke forberedt på monsterbølgen som traff 2. juledag 2004.
Vannmasser, på over 30 meter noen steder, veltet innover kystene i 14 land.
For mange norske turister ble drømmeferien i Thailand plutselig til et mareritt.
Anslagsvis 4000 nordmenn befant seg i områdene som ble rammet. 84 av dem døde – blant dem 26 barn under 18 år.
Tsunamien for 20 år siden
- 26. desember 2004 oppsto en rekke undersjøiske jordskjelv i Indiahavet. Det største, målt til 9.3 på Richters skala, utløste en enorm tsunami.
- Flodbølgen traff 14 land. Provinsen Aceh i Indonesia ble først rammet av en 35 meter høy bølge, fulgt av ytterligere syv store bølger
- Halvannen time senere nådde tsunamien Thailand og Myanmar med en 10 meter høy bølge.
- Etter to-tre timer traff bølgen Sri Lanka og Tamil Nadu og Andamanene i India.
- Over 220.000 mennesker mistet livet i katastrofen, over halvparten i Indonesia. Tallet antas å være høyere, men det er fortsatt vanskelig å regne tallene som helt sikre, på grunn av kaoset som oppsto.
- Identifiseringsarbeidet tok lang tid, og den siste norske savnede ble identifisert i juli 2005.
Hvordan kunne det gå så galt?
– De fleste skjønte ikke hva som skjedde før det var for sent.
Forsker Mathilde Bøttger Sørensen ved Universitetet i Bergen, som har bakgrunn fra jordskjelv – og tsunamirisiko, minnes at hun satt som klistret til TV-en og fulgte dramaet.
– Jeg var ung forsker på den tiden og hadde aldri sett noe tilsvarende.
Sørensen forteller at varslingstiden i de nærmeste kystområdene kun var på 15 minutter fra jordskjelvet traff, til tsunamibølgen kom dundrende.
– For 20 år siden hadde verden kun et tsunamivarslingssystem plassert i Stillehavet. Ikke i Indiahavet – episenteret for Sumatra-skjelvet i 2004.
Energien som ble frigjort da jordskorpen delte seg, tilsvarte 23.000 ganger kraften av atombomben som rammet Nagasaki i 1945.
Resultatet var en katastrofe som rystet en hel verden.
Folk løp for livet. Klatret opp i trær. Klamret seg til grener mens vannet rev med seg alt rundt dem.
Ødeleggelsene var enorme. Millioner av mennesker mistet hjemmene sine. Tsunamien var den mest dødelige i moderne tid.
Før- og etter bilder viser ødeleggelsene på Phi Phi Island i Thailand. Foto: ROSLAN RAHMAN ROSLAN RAHMAN / AFP / NTB
– Bølgen traff tett befolkede områder. Den gangen manglet man beredskap for en tsunami på lokalt myndighetsnivå, og lokalbefolkningen hadde heller ikke nødvendige basiskunnskaper. Det kunne reddet mange liv.
– Mange visste ikke hva en tsunami var.
Siden 1900 har verden bare sett fem jordskjelv med styrke over 9, forklarer Sørensen.
Men bølgen som rammet Sørøst-Asia i 2004, var ikke den første. Og den vil heller ikke bli den siste.
– En slik enorm hendelse kommer til å skje igjen. Vi vet den kommer, vi bare vet ikke når.
– I et tenkt scenario der en tsunami inntreffer nå. Hvor godt forberedt er verden?
– Vi har lært mye på 20 år. Velfungerende varslingssystemer er på plass i de mest utsatte områdene. Men det aller viktigste er beredskap. Forskning kan gi mange svar, men kunnskap og ressurser må være på plass lokalt.
Omtrent 80 prosent av tsunamier utløses av jordskjelv under vann. Fordi store jordskjelv er sjeldne, har forskere relativt lite data – og det blir svært vanskelig å gi et presist tidsestimat, forklarer Sørensen.
Likevel er det noen steder verden holder et ekstra godt øye med. Det gjelder særlig tre områder, ifølge Sørensen.
Her er det stor fare for tsunami
Faren er størst der hvor jordplatene beveger seg mot hverandre. Desto større det undersjøiske jordskjelvet er, desto større er faren for en tsunami:
- Vestkysten av Nord- og Sør-Amerika: – Her er det lenge siden forrige skjelv. Senest i desember slo et kraftig jordskjelv til utenfor kysten til California, og et tsunamivarsel ble sendt ut. Fordi skjelvet var forårsaket av en sidelengs forkastning som ikke gir like store forflytninger av vannsøylen, ble det ikke utløst en tsunami. Men evakueringen fungerte som en «føre-var»-påminnelse.
- Vestkysten av Japan, Kamtsjatka og Alaska: – Mange har fremdeles tsunamien i Japan fra 2011 hvor over 15.000 mennesker omkom ferskt i minne. Da gled stillehavsplaten inn under kontinentalplaten til Japan.
- Sørvestlige Stillehavet: – Også her finnes det områder som har potensial til å utløse store jordskjelv som kan forårsake en tsunami.
Etter tsunamien i 2004 har flere land drillet lokalsamfunnet gjennom programmet UNESCO-programmet «TsunamiReady». De lærer blant annet hva de skal gjøre ved et tsunamivarsel, og hvordan de skal tolke naturlige tegn – som at vannet trekker seg tilbake.
Spørsmålet er om det er godt nok.
Finn Løvholt er teknisk ekspert ved Norges Geotekniske Institutt. Han har blant annet jobbet med global farekartlegging for tsunamier.
– Siden 2004 har det internasjonale samfunnet blitt mye bedre på hurtigvarsling. Ved et tsunamivarsel gjelder det å komme seg opp i høyden.
Men en del steder vil tsunamien likevel kunne treffe så raskt at det kan være vanskelig å komme seg unna, forklarer han.
– Både på grunn av den korte evakueringstiden og fordi bølgen kan skylle langt inn på land, noen steder opp til flere kilometer.
– Har klimaendringer noe å si for tsunamifaren?
– Selve jordskjelvfaren er mer eller mindre konstant, men konsekvensene av en tsunami kan noen steder være større når havnivået stiger, da bølgen kan nå nye områder.
Løvholt trekker frem ferieparadiset Maldivene som et eksempel:
– Skulle en tsunami treffe her, vil økt havnivå kunne gi større konsekvenser fordi hele landet er lavtliggende.
– Hva med Norge?
– Her er det mer sannsynlig at en tsunami vil utløses av fjellskred.
Han forteller at mellom 1905 og 1936 ble lokalsamfunnene i Loen og i Tafjord rammet av til sammen tre flodbølger. Over 170 mennesker mistet livet.
– For å være best mulig forberedt på slike hendelser i fremtiden, overvåkes flere fjellsider der det kan gå store skred som kan generere tsunamier i fjorder eller innsjøer. Blant annet i Lyngen og Åknes.