1 hour ago
1
Politiet har etterforsket ferdig 17.000 saker, men har ingen ledige politiadvokater som kan ta sakene for retten.
Publisert 03.03.2026 07:16
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) hevdet i forrige uke at regjeringen har styrket satsingen på politiet.
– Det er en provokasjon, sier Marianne Børseth Steensby til TV 2.
Hun er leder for Politijuristene.
– Jeg er fagforeningsleder for 1100 påtalejurister i Norge, som har ansvaret for alle innkomne straffesaker. Vi hadde ansvaret for cirka 340.000 nye straffesaker i fjor. Da skjønner du hvor høyt arbeidspresset er, sier Steensby.
Det gir et snitt på 309 straffesaker per jurist.
Mye arbeid per sak
For å gi et bedre inntrykk av hvor mye arbeid dette innebærer, forklarer Steensby i detalj hva en politiadvokat gjør i en sak:
Når en jurist blir satt på en straffesak, er det denne juristen som leder etterforskningen.
– Da er man med i etterforskningsfasen, gir råd og veiledning til våre politietterforskere, lager etterforskningsplaner, tilskjærer saken og avgjør hvilke vitner som er nødvendig å avhøre, forklarer Steensby.
Etter alt dette sitter politiadvokaten igjen med et bevisbilde, som danner grunnlaget for en beslutning om hvorvidt det skal utferdiges en siktelse, tiltale, et forelegg eller om man skal henlegge saken.
– Ikke nok med det, når man har tatt ut en tiltale, skal man også selv aktorere saken for domstolen. Og vi ser også at antall rettsdager per sak er økende, sier Steensby.
Det sier seg selv at dette ikke lar seg gjøre i løpet av de cirka 230 arbeidsdagene vi nordmenn har på et år.
Steensby påpeker at dette fører til lavere oppklaringsprosent og kaller det «veldig dramatisk».
– Akkurat nå har vi 17.000 straffesaker liggende på lager. De er ferdig etterforsket. Alt er gjort i straffesakene, de er helt klare. Det er bare ingen ledig politiadvokat til å påtalebehandle dem.
– Aldri vært flere
Men nå har altså Arbeiderparti-regjeringen styrket satsingen, påpeker justisminister Astri Aas-Hansen.
– Arbeiderparti-regjeringen iverksatte et etterforskningsløft og styrket påtalemyndigheten, sier Aas-Hansen til TV 2.
Hun viser til budsjettene for både 2024 og 2025.
– Arbeiderparti-regjeringen
har også styrket politiet. Det har aldri vært flere på jobb i politiet for å
bekjempe kriminalitet enn det er nå, legger justisministeren til.
Steensby gir justisministeren rett i at det aldri har vært flere påtaleadvokater i politiet enn nå.
Hun har dog et «men»:
– Dessverre øker også saksmengden mer enn vi klarer å håndtere, hevder Steensby.
Og det stemmer:
Det var 342.100 anmeldte lovbrudd i 2024, ifølge Riksadvokaten. Det er en økning på 4,1 prosent, eller 13.400.
I statsbudsjettet ligger nå påtalemyndigheten som en egen post. For 2026 ligger de inne med 1,74 milliarder kroner. Det er 95 millioner mer enn forrige budsjett.
– Men den reelle økningen fra 2025 til 2026 er 0,5 prosent. Det utgjør 8,5 millioner. Da kan vi ansette fem politiadvokater ekstra på landsbasis. Da kan man ikke si at man har styrket påtalemyndigheten i politiet. Det er å føre befolkningen bak lyset, sier Steensby.
Mer jobb enn før
Politijuristene har utarbeidet en oversikt over hvilke nye oppgaver påtalemyndigheten har fått det siste tiåret.
Den listen er lang (se faktaboks).
Nye og utvidede oppgaver for politiadvokatene:
I løpet av det siste tiåret har politiadvokater fått en rekke nye oppgaver og et større ansvar, noe som har økt arbeidsbelastningen deres betydelig.
Her er en forenklet oversikt over noen av de viktigste nye oppgavene:
- Lederansvar for spesialavhør: Påtalejuristene har fått en helt ny rolle som avhørsledere ved «tilrettelagte avhør» (dette er spesialavhør som typisk gjennomføres med barn eller særlig sårbare personer).
- Hurtigbehandling av voldsalarmer: De må nå sørge for rask oppfølging («hurtigspor») for å ilegge omvendt voldsalarm dersom noen bryter et besøksforbud. Dette gjelder stadig flere saker.
- Varetekt med fotlenke: De har fått nye arbeidsprosesser knyttet til varetektsfengsling med elektronisk kontroll (fotlenke), noe som krever egne skriftlige begjæringer til Kriminalomsorgen.
- Internasjonale overgrepssaker: De må håndtere og vurdere saker som kommer fra utlandet, som gjelder nordmenns bestilling eller besittelse av overgrepsmateriale. Dette krever svært mye tid til sortering og prioritering.
- Tettere veiledning av etterforskere: Mange etterforskere er usikre, og påtalejuristene må bruke mye mer tid på å være aktive etterforskningsledere og veilede dem i det daglige arbeidet.
- Digitale bevis: Å gå gjennom digitale beslag (som mobiltelefoner og datamaskiner) er en oppgave som krever stadig mer av tiden deres.
- Større og mer innviklede rettssaker: Sakene har blitt mer komplekse. Det er mange flere dokumenter å lese, bevisene er mer omfattende, og selve rettssakene i domstolen tar lengre tid enn tidligere.
- Mer tidkrevende ungdomssaker: Saker som gjelder ungdom under 18 år krever i dag mer tid og innebærer mer møtevirksomhet enn før.
- Økt pågang fra media: Straffesaker har høy interesse i samfunnet. Dette betyr at juristene må bruke mer av arbeidstiden sin på å forberede seg til mediehenvendelser, stille til intervjuer og holde pressekonferanser.
– Det er blitt vedtatt nye, viktige lovbestemmelser, og det er veldig bra. Men konsekvensen er at arbeidspresset øker. For snart to år siden ble det innført en mulighet for politiadvokatene til å ilegge omvendt voldsalarm, sier Steensby som et eksempel.
Da dette ble introdusert, økte antall brudd på besøksforbud med 21 prosent.
Antagelig fordi det å rapportere brudd på besøksforbud nå kan medføre at den som bryter besøksforbudet blir ilagt omvendt voldsalarm.
En annen oppgave som politiet ser mye mer av nå enn før, er droneflyvninger i luftområder som forbyr dette.
Nå kommer det også snart en ny bestemmelse om sivilrettslig inndragning av kriminelle verdier uten at det ligger en straffesak til grunn.
– Dette er også veldig krevende saker, hvor det er stort behov for flere økonomer og analytikere ansatt i norsk politi og tilstrekkelig antall politiadvokater til å lede etterforskningen av disse sakene. Ellers vil ikke bestemmelsen få noen effekt, sier Steensby.
Hvordan politiadvokatene skal få tid til å etterkomme politikernes ønske om å inndra kriminelle midler, på toppen av alle andre arbeidsoppgaver, har ikke Politijuristenes leder noe svar på.
– Manglende politisk vilje
At 17.000 straffesaker blir liggende i påvente av ledige politiadvokater, får ekte konsekvenser.
Bevisene forvitrer. Vitneavhørene blir gamle.
– Når du kommer i domstolen og skal huske tilbake to år, så husker du svært få detaljer. Du må bare støtte deg til forklaringen du ga for to år siden, og det må politiet også gjøre. Og det svekker jo saken, konstaterer Steensby.
Domstolene gir normalt også redusert straff hvis noen dømmes i saker som har blitt liggende for lenge.
Det er også brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
Alt dette forklarer hvorfor politiet i fjor henla over 30.000 saker av kapasitetsårsaker.
At dette påvirker befolkningens trygghetsfølelse og tillit til politiet, er alle parter enige om.
– Så hvorfor klarer vi ikke, i et av verdens rikeste land, å løse dette bedre?
– Det er manglende politisk vilje, svarer lederen for Politijuristene.
– Og det er egentlig overraskende, legger hun til.
Hun mener at det vil gi en betydelig positiv effekt samfunnsøkonomisk om man investerte i flere politiadvokater, slik at man kunne jobbet bort alle straffesakene som blir liggende.
– Det å holde livet sitt på vent i påvente av at straffesaken skal bli avgjort, har en stor samfunnsmessig kostnad for tiltalte, fornærmede og vitner, mener Steensby.
Hun tror at dette kan løses med en økning på 250 millioner kroner i budsjettet til påtalemyndigheten.
– Det er ikke mye penger sett hen til et politibudsjett på totalt 27 milliarder, konstaterer fagforeningslederen.
English (US)