Regjeringen vil ha aldersgrense på 15 år på sosiale medier. Men hva kan Norge få til på egen hånd?
Publisert: 02.06.2025 19:46
Kortversjonen
- Regjeringen ønsker en aldersgrense på 15 år for sosiale medier. To lovforslag om dette sendes snart på høring.
- Norge søker en felles europeisk aldersgrense. Dette diskuteres med Danmark, som snart leder EU.
- Ekspert mener en flat aldersgrense er for enkel løsning.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Hvordan få bedre kontroll med hva ungene gjør på nettet?
Mandag besøkte den norske digitaliseringsministeren Karianne Tung og barne- og familieministeren Lene Vågslid sin danske kollega Caroline Stage i København. Formål: Prøve å få en felles europeisk aldersgrense på sosiale medier.
– Vi opplevde stor enighet om at vi må være utålmodige, sier barneminister Lene Vågslid.
I Norge vil regjeringen om kort tid vil legge frem to forslag:
- Et lovforslag om 15 års aldersgrense for sosiale medier sendes snart på høring. Her skal sosiale medier defineres. I tillegg vil det gjøres noen unntak.
- Stortingsmelding om en trygg digital oppvekst.
Hvorfor Danmark?
Danmark overtar formannskapet i EU 1. juli. Håpet er at den danske regjeringen kan være pådriver for å få strengere regler også i EU. Danskene har sagt at de vil fokusere på barn og unges sikkerhet og trygghet på nett. Og flere EU-land, som Hellas, Frankrike og Spania, har også etterlyst strengere regler, ifølge Politico.
– Norge gjør et juridisk og teknologisk nybrottsarbeid ved å sende en lov på høring med en absolutt aldersgrense på 15 år. Jeg opplever at vi har en tydelig norsk-dansk allianse for å øke beskyttelsen av barna, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.
En stort spørsmål gjenstår
Men én ting er en aldersgrense på sosiale medier. Noe annet hvordan man skal håndheve den. Det er ikke klart hvordan det skal gjøres.
– Det er ingen god løsning på det pr. nå. Og det er derfor vi er så tett på det som skjer i EU og i Danmark, sier Tung.
Som erkjenner at Norge er avhengig av EU for å finne en slik løsning.
EU-kommisjonen har jobbet med en digital løsning for å kunne verifisere hvor gamle brukerne er, en app kalt EU Digital Identity Wallet. Det finnes alt EU-regelverk for digitale tjenester. Men Tung og Vågslid mener at det ikke er nok.
– Men har det noen betydning hva Norge gjør på egen hånd?
– Vi er utålmodige, derfor sitter vi ikke og venter på EU. Vi velger å sette oss i førersetet ved å sende ut loven selv om alt ikke er klart i EU ennå. Vi bereder grunnen i Norge og jobber samtidig i det europeiske sporet, sier Vågslid.
Bør det være aldersgrense på sosiale medier?
Danmark prøvde noe av det samme i 2022, men ble stoppet av EU-kommisjonen fordi EU hadde vedtatt egne regler.
– Vi utfordrer nå dette fordi ting er i bevegelse. Flere land, som Hellas, Spania og Frankrike, signaliserer at de ønsker endring. Da er det momentum for å forandre ting i EU også, sier ministrene.
Spent på innspill
De påpeker at lovforslaget nå skal på høring. Barneminister Lene Vågslid sier at hun er spent på innspillene.
– For det er klart at som barneminister er jeg også ekstremt opptatt av at en ny lov heller ikke skal gå på bekostning av barn og unge muligheter for å delta i fritidsaktiviteter. Det er viktige sosiale fellesskap, sier hun.
– Tror dere EU bryr seg om hva Norge mener om dette?
– Ja, det opplever jeg. Jeg opplever at EU absolutt tar oss på alvor, sier Tung. Som dro videre til Brussel etter København.
– Uansvarlig
Torgeir Waterhouse er partner i rådgivningsfirmaet Otte og har jobbet i mange år med it-politikk og teknologi. Han er ikke tilhenger av noen «flat aldersgrense» på 15 år for sosiale medier.
– Jeg mener det er uansvarlig. Mange unge har et stort behov for å ha kontakt med hverandre, sier Waterhouse.
Og sier at det ofte foregår på sosiale medier, ikke ved å springe ut og møtes, slik man gjorde før. Mange unge har behov for å komme i kontakt med likesinnede for å forstå seg selv, påpeker han.
Torgeir Waterhouse
Han sier at han ikke er imot aldersgrenser. Men mener det må differensieres. Han mener at temaet er for komplekst til enkle løsninger. For eksempel trengs mer fokus på digital kompetanse i skolen, mener Waterhouse.
– Men mange er enige med regjeringen i at barn bruker for mye tid på sosiale medier, og at man mangler kontroll?
– Mengden man bruker, må løses på andre måter. Og at man ikke har kontroll, må også løses på andre måter. Svaret på kontroll, er flere voksne til stede. Foreldre må faktisk gjøre jobben selv om det er ubehagelig, sier han, og påpeker:
– Mange foreldre er villige til å stå sludd i timevis for å se barna spille fotballkamp. Men å spille spill med barna, det har de ikke tid til.