1 month ago
19
13 år har gått siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya.
Siden den gang har kreftene bak terroren vokst og blitt enda større.
I Europa har ytre høyre gjort et byks i politikken i flere land. I Norge ser vi en økning i radikalisering, i en stadig yngre gruppe.
– En skremmende utvikling, mener de overlevende og etterlatte TV 2 har snakket med.
En generasjon uten minner
For 13 år siden kunne Astrid Hoem høre skuddene der hun lå. Bare meter unna mannen som skjøt og drepte 77 mennesker 22. juli 2011.
Hun løp til en skrent nedenfor den mye omtalte kjærlighetsstien da skuddene startet. Og der lå hun frem til smellene var over.
Den gangen var hun på sin andre sommerleir med AUF, bare 16 år gammel.
I dag har Astrid Hoem blitt 29 år og er leder av Arbeiderpartiets ungdomsparti.
– Jeg synes det er veldig spesielt å tenke på at de som starter på videregående skole nå, bare var tre år i 2011. Det er en generasjon som ikke har egne minner fra terroren.
Hoem mener det er viktig å gjenfortelle historiene fra 22. juli til disse generasjonene. Særlig fordi kreftene bak angrepet vokser seg stadig større, og sprer seg blant stadig yngre grupper.
Økt radikalisering
I juni i år aksjonerte PST mot et høyreekstremt nettverk på nett bestående hovedsakelig av barn, ungdom og unge voksne. De yngste deltakerne var tolv år.
Nettverket har blant annet delt grove voldsvideoer, videoer av utført terror og hyllet Anders Behring Breivik.
Lars Lilleby, direktør for kontraterroravdelingen i PST, forteller at de oppdaget guttene ved at de kom med uttalelser som grenset mot å bli ulovlige terrortrusler på nettet.
Dette er et eksempel på hvordan de høyreekstreme miljøene har utviklet seg siden 22. juli 2011.
– Vi ser at stort sett det meste foregår på nett. Både åpent og skjult. Voldsforherligende materialet som deles blir stadig grovere, og vi ser stadig flere unge gutter som deltar i disse gruppene.
En grunn til at den økte bekymringen er at det er mer ressurskrevende for PST å overvåke miljøene når de opererer digitalt, men også fordi flere av deltakerne er svært unge.
– Et faretegn
Arbeids- og inkluderingsminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, var også på Utøya i 2011. I dag forteller hun at det er mye som har forandret seg siden den gang. Både i samfunnet og av egne følelser.
– De første årene etter angrepet tenkte jeg at så voldsom terror i Norge må fungere som en vaksine mot denne type holdninger og meninger. Men det har jo vært motsatt.
Hun legger til at rommet for å ytre slike meninger har blitt større, og at flere av disse samtalene skjer på lukkede forum på nett.
– Vi kommer i mindre grad kontakt med de vi er uenige med. Det forsterker ekkokamrene.
Også Brenna mener det er en skremmende utvikling at gruppen som blir radikalisert stadig blir yngre.
– Det er et faretegn.
Mer høyreekstremisme
– Er det et større omfang av høyreekstremisme i dag enn i 2011?
– Ja, det er økt aktivitet i høyreekstreme transnasjonale digitale nettverk og miljøer, og vi vurderer at det primært er de høyreekstreme digitale nettverkene som utgjør en terrortrussel, forteller Lilleby i PST.
Han trekker frem økt polarisering i samfunnet som én av flere faktorer som gir de ekstreme miljøene næring.
Anders Ravik Jupskås, nestleder ved Senter for ekstremismeforskning, påpeker også at økt grad av nettradikalisert terror er noe nytt i dette tiåret.
– Den utviklingen har definitivt Breivik vært med på å skape.
Mistet datteren
– De 13 årene har gått både fort og sakte. Det blir lettere med årene, men det er fortsatt tungt, forteller Lisbeth Kristine Røyneland.
Hun mistet datteren, Synne, på Utøya og er i dag leder for Støttegruppen for 22. juli.
– Vi har blitt ufrivillige eksperter på ettervirkning av terror.
Røyneland har også vært en del av ekstremismekommisjonen, som har som formål å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.
– I ekkokamre på «dark web» er disse folka nesten usynlige. Det er jeg bekymret for. Likevel må vi lene oss på hva PST sier i sine trusselvurderinger.
– Skummelt
– Jeg er bekymret for at mye går i feil retning. Både med økt radikalisering, økt polarisering, en nedgang i antall demokratier og flere terrorangrep, forteller Astrid Hoem.
På lik linje er hun bekymret for ytre høyre-bølgen som sprer seg og vokser i politiske Europa.
– Det er skummelt når det ekstreme blir normalisert. At verden utvikler seg i en mindre demokratisk retning og at demokratier bygges ned innefra, rammer oss alle, forteller AUF-lederen.
Den demokratiske tilbakegangen som Hoem peker på, forklarer Jupskås at ytre høyre-krefter ar bidratt til.
Og når disse kreftene får makt, skjer det hovedsakelig to ting, ifølge forskeren: Maktkonsentrasjon og nedgang i minoriteters rettigheter.
– På et tidspunkt er man på full fart inn i noe som ikke kan kalles et demokrati, legger Jupskås til.
Endring i det politiske landskapet
Jupskås peker på tre viktige ting som har skjedd i det politiske landskapet siden 2011.
– Det ene er flyktningkrisen som brakte innvandringspolitikken tilbake på den politiske agendaen. Det er avgjørende for å forstå normaliseringen av ytre høyre-partier.
Videre peker han på islamistiske terrorangrep, som bygger opp en følelse av at islam er en trussel, og sosiale medier, der ytre høyre alltid har vært flinke til å promotere på nett.
– Vi befinner oss nå i den fjerde fasen til ytre høyre. Nå har ytre høyre blitt normalisert og blitt en tydelig politisk kraft i mange vestlige demokratier, presiserer Jupskås.
Det er i motsetning til tidligere faser der ytre høyre ofte bar preg av marginalisering, ustabilitet og stigmatisering.
– Siden 2011 har det skjedd en standardisering på tvers av europeiske land der én av fem stemmer på ytre høyre.
– Kunne man se denne ytre høyre-bølgen komme?
– Ja, det er en varslet flodbølge.
English (US)