100 millioner kroner til å hente forskere til Norge

Forskingsrådet prioriterer og deler ut penger på vegne av staten.

Nå setter de av 100 millioner kroner for å lokke utenlandske forskere til Norge.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, er tydelig på hva som er bakteppet.

– Det knytter seg spesielt til situasjonen i USA. Akademisk frihet er under press og finansieringen kuttes, sier Tveit.

Den nye ordningen åpner for at norske institusjoner kan søke om støtte for å hente internasjonale forskere.

Arbeidet rundt den nye ordningen ble både utvidet og framskyndet da Trump-administrasjon i mars innførte et kraftig kutt innenfor amerikansk forskning.

Tveit understreker at ordningen ikke vil være forbeholdt forskere fra USA.

Ifølge Tveit forsker mange av de som har fått sparken i USA på områder som klima, helse og Arktis.

– Det er områder hvor det er kjempeviktig for oss å sikre at aktiviteten holdes i gang. Og da er det å knytte forskerne til oss en veldig, veldig god idé, sier Tveit.

– Veldig bekymret

Hun er bekymret for det hun mener er et angrep mot forskning i USA. Blant annet i form av restriksjoner mot spesifikke forskningstemaer.

– Det opereres med fyord-lister, altså forbudte ord man ikke kan ha i forskningssøknader, sier Tveit.

Hun peker på ord som «kvinne», «svart» og «klimaendringer».

I tillegg er Forskningsrådet bekymret for mye viktig forskningsdata som er lagret i USA. Dette gjelder blant annet viktige forskningsdata- og resultater om klimaendringer og helse.

– Blir det brudd i de dataene vil det være uopprettelig skade. Og det er vi veldig bekymret for. Nå er det sånn at vi ser etter måter å flytte data for å få lagret dem trygt andre steder, sier Tveit.

Stort behov for kompetanse

Forsknings- og utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har vært en pådriver for den nye ordningen.

– I Norge har vi et stort behov for kompetanse i årene som kommer, også innenfor forskning, forteller Aasland.

Hun gjør det klart, i likhet med Tveit, at ordningen ikke skal begrenses til forskere fra USA.

Slik situasjonen er nå, mener Aasland at det er et økt behov for slike ordninger.

– Men er det lurt å lansere denne ordningen samme uke som statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg skal møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus?

– Dette er ikke en amerikansk ordning, men en global. Også er jo en viktig grunn til at vi er så opptatt av samarbeidet med USA på forskning, at de er en helt fremragende forskningsnasjon. De står for veldig mye av det verden trenger av kunnskap om helse, klima og energi, svarer Aasland og legger til:

– Vi har et utstrakt samarbeid med amerikanske forskere, og det har vi lyst til å fortsette å ha.

Positivt for norsk forskning

Forskningsrådet anslår at pengene kan betale 30 til 50 forskerstillinger. Forskerne vil bli hentet inn til både høyskoler og universiteter i Norge.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, er positiv til den nye ordningen.

– Dette er kjempeinteressant. Det kan gi oss virkelig toppforskere fra andre land, sier Stølen.

Rektoren mener dette kan ha stor betydning for norsk og europeisk forskning.

– Vi ser at det er utfordringer i USA, hvor Kina går frem. Det at Europa er på banen da, er viktig, fortsetter Stølen.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, er positiv til den nye ordningen.

– Konsekvensene for oss er store. Det handler om at cirka 22 prosent av forskningen ved UiB foregår i samarbeid med amerikanske forskere. Så det er klart at dette som skjer i USA rammer oss ganske momentant, sier Hagen.

Hun peker på at samarbeidet med amerikanske forskningsmiljøer strekke seg over hele bredden til UiBs fagområder.

– UIB er særlig kjent for sterk klimaforskning og også for mye forskning på global helse, der amerikanerne er i framsetet.