Kortversjonen
- Sokkeldirektoratet ba om endringer i en rapport om miljøskader av gruvedrift på havbunnen.
- WWF kritiserer direktoratet for å ha ønsket å fjerne deler av rapporten som beskriver miljøvirkninger.
- Sokkeldirektoratet forsvarer endringene og sier det er en normal del av prosessen.
Før regjeringen åpnet for utvinning av havbunnsmineraler, ba de om en utredning fra Akvaplan-niva
.Konsulentene skulle kartlegge hvilke virkninger gruvedrift på havbunnen har på natur, miljø og annen næring som føres i havet.
VG har fått tilgang til en tidlig versjon av rapporten, som sist uke ble lagt fram i rettssaken der WWFsaksøker staten. I denne rapporten står også kommentarene fra de ansatte i Sokkeldirektoratet.
Verdens naturfondKommentarene viser at ansatte i Sokkeldirektoratet ønsket å fjerne deler av fagfolkenes kartlegging, og legge inn flere forbehold eller mildere språk i konsulentenes vurderinger.
– En bekymret holdning skinner litt for ofte gjennom, står det i en kommentar til rapporten fra en av de ansatte i Sokkeldirektoratet.
– Det kan se veldig dramatisk ut slik det er beskrevet, skriver en annen.
Den siste kommentaren er til en formulering fra fagfolkene om at fisk og andre arter kan bli skadet som følge av gruvedrift. I den endelige rapporten er hele det avsnittet strøket.
Havbunnsmineraler
- Mineralene som finnes på havdypet trengs til produksjon av teknologi vi alle omgir oss med: mobiltelefoner, elbiler og datamaskiner. Men også våpenindustri.
- Mineralene er med andre ord fryktelig verdifulle.
- Men forskning viser at inngrep som følge av utvinning av havbunnsmineraler i verste fall kan bli slutten på alt liv som befinner seg i områdene som blir berørt.
- Utvinning kan også føre til at radioaktive stoffer slippes ut, noe man ikke helt vet konsekvensene av.
- Norge er blant de første landene i verden som har åpnet områder for havbunnsmineral-aktivitet.
- Foreløpig har man hentet opp mineraler fra dypt vann kun noen få steder i verden, men en større utvidelse står på trappene. Derfor diskuteres det så mye akkurat nå.
- Forskere, sivilsamfunn og flere stater har stilt seg sterkt kritiske til å åpne for så store inngrep i havområder vi vet veldig lite om.
Sokkeldirektoratet har gjentatte ganger endret setninger og lagt til formildende språk, ifølge dokumentet VG har sett. Flere steder legger de til ord som «kan» og «mulig» foran miljøkonsekvenser.
Et sted kommenteres det også «’Mulige’ bør inn i alle overskrifter!», til en overskrift som handler om miljøkonsekvenser. Disse endringene er med i den endelige, offentlige rapporten.
I ett tilfelle har også direktoratet ønsket å endre en kategorisering.
Akvaplan-niva hadde vurdert konsekvensene for miljøet av «fysisk fjerning av bunnhabitat og organismer» som «middels alvorlig». En ansatt i Sokkeldirektoratet reagerer på dette og skriver:
«Tynn argumentasjon».
I den endelige, offentlige versjonen av rapporten er denne faren beskrevet som «liten», som er en annen kategori.
Kaller det «uredelig»
– I kommentarene på utkastet Sokkeldirektoratet fikk, fremkommer det at de ønsker å ta ut enkelte punkter, blant annet om miljøvirkningene til avfallshåndtering på land, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur til VG og legger til:
– Dette til tross for at det står i rapportutkastet at det vil ha store miljøpåvirkninger.
Forfatterne hadde viet ni sider til miljøkonsekvensene av gruvedriften og håndtering av avfall på land. De skriver at «det er kjent at noen av de største miljøkonsekvensene i bearbeiding av malm er oppredning».
- Les også: Historisk seier: Gruvedrift på havbunnen lagt på is
Til dette kommenterer ansatte i Sokkeldirektoratet at det ikke er tema for rapporten, og i den publiserte utgaven er kapittelet ikke lenger med.
– Hvorfor er dere kritiske til dette?
– Konsekvensutredningen skal blant annet belyse virkninger på miljø. At Sokkeldirektoratet som er ressursmyndighet, ikke miljømyndighet, her tar ut sentrale deler av miljøvirkningsstudiet, som allerede er skrevet, og der konsulentene påpeker at blant annet avfallshåndteringen kan ha store miljøvirkninger, synes vi er uredelig.
– Men er det ikke vanlig å kommentere slike rapporter?
– Å komme med kommentarer på det ressursfaglige er én ting. Å be konsulenter tone ned språket, og å fjerne sentrale deler av rapporten, er noe helt annet. Man kan ikke utelate viktig miljøinformasjon som allmenheten burde fått.
Forsvarer endringene
Sokkeldirektoratet mener det er feil å hevde at de har tonet ned miljøkonsekvensene i rapporten.
– Dette er en helt normal dialog mellom oppdragsgiver og oppdragstaker, skriver Ola Andreas Skauby, kommunikasjonsdirektør i Sokkeldirektoratet, til VG.
Kommentarene fra oppdragsgiver brukes til å sikre kvalitet og relevans i utredningen, ifølge Skauby.
De understreker også at Miljødirektoratet var involvert gjennom hele arbeidet og at utkastet med kommentarer fra Sokkeldirektoratet også ble delt med dem.
Videre påpeker de at WWF har fått innsyn i både de første utkastene og Miljødirektoratets kommentarer. Ifølge direktoratet var dette kun starten på en omfattende prosess med flere møter mellom konsulenter, Miljødirektoratet og dem selv.
De anser kritikken som at den bygger på et ufullstendig bilde av hvordan arbeidet med utredningen har foregått.
Forfatterne stiller seg bak konklusjoner
Lars-Henrik Larsen ledet prosjektarbeidet bak rapporten på vegne av Akvaplan-niva og IKM Acona.
Han bekrefter at det har vært dialog mellom Sokkeldirektoratet underveis i prosjektet, men at de selv står ansvarlig for formuleringer og konklusjoner.
– Forfatterne av rapporten stiller seg bak konklusjoner og vurderinger, og vi mener at arbeidet tydelig reflekterer kvalitet og omfang av kunnskapsgrunnlaget, skriver Larsen i en e-post til VG.
– Har dere godkjent forslagene til endring fra Sokkeldirektoratet?
– I denne prosessen ble noen av konsekvensvurderingene korrigert i takt med at ny relevant informasjon ble behandlet av prosjektgruppen, svarer Larsen.
- Les også: Kina mener Norge baner vei for dem