Visste du at egget også ble brukt som sjekketriks?

Ungene har nettopp funnet påskeeggene du gjemte i et skap eller oppe i et tre.

Kanskje du har blåst ut eggeplommen og eggehviten, malt eggeskallet i alle regnbuens farge, og hengt det opp i vinduet?

Påskeegget har en lang og ganske komplisert historie, ifølge Herleik Baklid. Han er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Vi kan spore det tilbake til førkristne religioner. I Egypt og Kina ble egget et symbol på skapelsesunder og livskraft.

– I den kristne kulturkretsen ble egget et symbol på oppstandelse i tidlig middelalder.

Da finnes det billedlige fremstillinger som viser Kristus som stiger ut av et knust egg, sier han.

– I den katolske kirken var innviede egg det første de spiste når påsken kom, fordi påsken avløser fastetiden. I fastetiden kunne de ikke spise egg.

At eggene ble pyntet kan spores tilbake til England og 1200-tallet.

Men i Norge kom det langt seinere, på begynnelsen 1800-tallet fra Tyskland og via Danmark.

Og det finnes mange ulike tradisjoner knyttet til påskeegget, ifølge Baklid.

• Sju ting du ikke vet om påskeegget.
• Påskeegg med en ny vri: – Bruk barberskum!

Som et sjekketriks

Egget ble også brukt som sjekketriks eller kjærestegave.

Jentene skulle koke et egg og plassere det mellom brystene. De gikk til kirken, og ga det til den gutten de likte best.

– Av og til ba gutten om lov til å ta det selv. Noen ganger prøvde gutten å ta egget fra jenta med makt, men da ble det gjerne latter og skriking, og kanskje et knust egg, sier Herleik.

Det var en tradisjon på Sørvestlandet, ifølge SNL. Jentene kunne ha det mellom brystet en hel dag.

Ifølge Ørnulf Hodne, i en NTB-sak fra 90-tallet, kunne overleveringen også skje tidlig på dagen.

Hodne var da statsstipendiat ved avdeling for folkloristikk på Blindern.

• Derfor har påsken gitt oss egne tradisjoner for egg og godteri.

Kamping, eggerulling og eggekasting

Eggene ble også brukt i konkurranser, ifølge Baklid.

En av dem var noe som ble kalt «kamping»: To personer hadde hvert sitt egg, og så støtte de eggene mot hverandre. De kunne enten støte tuppen eller sidene på eggene mot hverandre.

– Det var om å gjøre å ha det sterkeste egget: Den personen vant. Og vinneren fikk slurpe i seg innholdet i egget til taperen.

Baklid sier at dette er en tradisjon som de hadde langs kyststrøkene.

De hadde også eggerulling: De kokte egget, slik at det ble hardkokt. Så var det om å gjøre å få egget til å trille lengst mulig.

De kunne ofte trille egget nedover en skråning.

I eggekasting handlet det om å kaste egget lengst mulig uten at det knuste.

• Ukrainsk påskeegg-tradisjon er kommet til Sunnfjord.

Påskeharen

Tradisjonen med påskeharen er relativt ny i Norge, sier han. Det er noe som har kommet de siste tiårene, ifølge Baklid.

Påskeharen gjemte egg som barna skulle finne første påskedag.

Det finnes belegg som tilsier at påskeharen var etablert i Norge allerede tidlig på 1900-tallet. Det kan spores tilbake til Europa, tilbake til 1600-tallet.

– Men haren har ingen kristen symbolikk, slik som egget har. Egget er et symbol på oppstandelse.

Du kan se og høre mer om påsketradisjoner i Helgemorgen: