Vippetangen kan bli Oslos viktigste byrom

Ved Vippetangen oppstår det nå en unik mulighet som kan bli en motvekt til resten av Fjordbyen, skriver kronikkforfatterne. Bakgrunnsfoto: Motion Air/Oslo Havn.

I et område der boliger og høy bebyggelse uansett er urealistisk, bør vi stille det grunnleggende spørsmålet: Må vi bygge i det hele tatt?

Oslo står foran et valg som vil prege byen i generasjoner. Samlokaliseringen av utenlandsfergene skal trolig avgjøres i Oslo bystyre allerede i februar. Plan- og bygningsetaten anbefaler Kongshavn.

Dermed kan Vippetangen, et av byens mest sentrale og verdifulle områder, stå foran en total omforming. Skal området bygges ut eller åpnes opp og bli et felles byrom for hele byen?

Endret seg enormt

Oslos sjøfront har endret seg enormt gjennom de siste 150 årene. Fjorden var en gang et fellesgode: Det var for eksempel folkebad på Vippetangen og skøytebane på fjorden når isen la seg.

Med den massive havneutbyggingen på 1900-tallet ble imidlertid rekreasjonsarealer langs sjøen gradvis fortrengt av industri, kaier og infrastruktur. Senere kom bilveiene, som ytterligere forsterket avstanden mellom byen og fjorden.

I dag er både bilen og industrien i stor grad borte. Tjuvholmen, Aker brygge, Bjørvika, Bispevika og Sørenga er allerede bygget ut. Filipstad og Grønlikaia står for tur.

Fjordbyplanens mål har vært å frigjøre arealer til boliger, næring og rekreasjon og å knytte byen tettere til fjorden gjennom allmenninger, grøntdrag og siktlinjer.

Spørsmålet er om vi faktisk har lykkes. Da planene for Grønlikaia nylig ble kritisert av Rådet for byarkitektur, ble det pekt på høy tetthet, store bygningsvolumer og en utbygging som undergraver både fjorden og Ekebergåsen.

En av Oslos mest attraktive tomter

Hvis utenlandsfergene flyttes til Kongshavn, vil oppmerksomheten raskt rettes mot Vippetangen – den manglende brikken i Fjordbyen. Området ligger mellom Jernbanetorget og Nationaltheatret, i direkte tilknytning til Kvadraturen. Med gode solforhold, panoramautsikt over Oslofjorden og en lang, sammenhengende kystlinje er dette en av de mest attraktive tomtene i Oslo.

Samtidig er rammene her helt annerledes enn i resten av Fjordbyen. Forsvaret holder til på Vippetangen og ønsker ikke boliger i området av sikkerhetsmessige hensyn. Akershus festning er i tillegg et nasjonalt kulturminne som stiller strenge krav til høyder, volum og forgrunn.

Festningsverkene er blant våre viktigste nasjonale landemerker. I Bergen vurderes nå konkrete tiltak for å beskytte Bergenhus festning gjennom Riksantikvarens forslag om fredning av områdene rundt. En massiv bolig- og næringsutbygging slik vi har sett andre steder langs fjorden, er helt urealistisk på Vippetangen.

Nettopp det åpner for en annen og mer ambisiøs tanke: Kanskje Vippetangen ikke bør bygges ut – men åpnes opp.

Behovet for åpne, inkluderende møteplasser

I en stadig tettere by med økende sosiale forskjeller blir kvaliteten på de offentlige rommene viktige.

Byrådet gikk nylig tilbake på forslag om kutt i bibliotekstøtten etter massiv kritikk, og Deichman hadde rekordmange utlån i 2025. Det er et tydelig signal om behovet for gratis, åpne og inkluderende møteplasser.

Oslo trenger flere boliger, men menneskene som bor i dem, trenger også gode steder å være. Sosiale møteplasser, natur, rom for aktivitet og rekreasjon kan ikke reduseres til «levende førsteetasjer». Byen må tilby sjenerøse friarealer i nærheten av der folk bor.

Som byråd for byutvikling James Stove Lorentzen selv har påpekt: «Grønne områder er ikke pynt, de er grunnleggende infrastruktur for helse, trivsel og sosial bærekraft.»

Tidligere generasjoner forsto dette. Da kommunen kjøpte Frogner hovedgård i 1896, var planen først å bygge kvartaler mellom Kirkeveien og Frognerelva. I stedet ble hele området satt av til park og idrett. I dag er Frognerparken, med sine 46 hektar sammenhengende grøntareal, en uvurderlig kvalitet for hele byen.

Byens tidligere ubebygde arealer, kalt byløkker, fungerte som viktige friområder for uformell aktivitet. I dag har byløkkene vist seg å bli viktige grønne lunger i en tett by.

Naturen inviteres tilbake i byen

Etter tiår med asfalt, trafikk og grå flater står vi nå midt i et paradigmeskifte i byutviklingen.

Av hensyn til klima, naturmangfold og menneskers helse inviteres naturen tilbake i byen. Natur og by kan ikke lenger planlegges som adskilte enheter, men må forstås som én sammenhengende helhet.

Det kan høres dyrt og urealistisk ut, men alternativet er mye verre. Stadig økende klimautfordringer viser gang på gang behovet for en motstandsdyktig by. I København vant nylig arkitektkontoret SLA en konkurranse om en 30 hektar stor park i Nordhavn, der idrett, bading, lek og fellesskap kombineres med vill og selvgroende natur.

10 hektar

Vippetangen har potensial til å bli en tilsvarende ressurs – et prosjekt der natur og fellesskap settes først. Bygninger som frigjøres når fergetrafikken forsvinner, kan transformeres til åpne, offentlige innendørs byrom.

Revierkaia, som i dag er dominert av asfalt og parkering, kan bli en urban park som kobler fjorden med byen.

Dersom også cruisevirksomheten avvikles, kan man skape et sammenhengende område på hele 10 hektar mellom Festningsallmenningen og Fiskehallen, med havnepromenade langs sjøkanten fra Bjørvika til Aker brygge.

Overgangen mellom land og vann kan bli et laboratorium for å teste nye løsninger som bidrar til å rense og bedre biomangfoldet i Oslofjorden.

Må vi bygge i det hele tatt?

Ved Vippetangen oppstår det nå en unik mulighet som kan bli en motvekt til resten av Fjordbyen.

I et område der boliger og høy bebyggelse uansett er urealistisk, bør vi stille det grunnleggende spørsmålet: Må vi bygge i det hele tatt?

Skal vi bygge tett og lavt for noen få, eller holde området åpent for mange?

Skal Vippetangen bli en kortsiktig økonomisk gevinst for kommunen eller en langsiktig investering i folkehelse, natur og livskvalitet?

Kronikkforfatterne er arkitektstudenter ved NTNU som har jobbet med Vippetangen det siste halvåret på studiet. I samarbeid med Oslo kommune, Oslo havn og Byantikvaren har de sett på hvordan Vippetangen kan bli dersom fergene samlokaliseres på Kongshavn.