Vinden var sterkest i Norge – men bare nabolandene varslet ekstremvær

I Sverige omkom tre personer i det kraftige uværet 3. juledag, som i Sverige og Finland ble oppjustert til ekstremvær og fikk navnet Johannes.

I Norge opplevde folk i Bodø at tak ble flerret av på boligblokker, bygninger ble knust til pinneved og deler av sentrum ble avstengt.

20.000 nordlendinger mistet strømmen og på Værøy kom vinden opp 46 sekundmeter i kastene og 63 vindusruter på skolen ble pulverisert.

Likevel ble det kun sendt ut et oransje farevarsel på denne siden av grensa.

Styreleder Christian Unosen i borettslaget Søster Holtes Hage var blant i Bodø var blant dem som ble tatt på senga.

Lørdag fikk flere bygg i borettslaget taket blåst av i den kraftige vinden. Deler av takene knuste bilen til Mikael Karlsen:

Unosen forteller at han kom hjem fra juleferie i Bergen kvelden før det smalt. Han var ikke forberedt på hvor kraftig vind som faktisk var på vei.

– Ikke forberedt på orkan styrke

– Samboeren min og jeg kom hjem sent på kvelden 2. juledag. Vi hadde fått med oss farevarselet, så vi sikret gjenstandene på balkongen. Men vi tenkte ikke at det skulle bli så ille som det ble, så vi vurderte faktisk å droppe det, fordi vi var trøtte og ville i seng.

Da han våknet dagen etter hadde taket på to av blokkene blåst av.

I dag spør han seg hva som før et uvær oppgraderes til ekstremvær.

– Vi er jo vant til vær og vind i nord. Men jeg tror det var et fåtall som så for seg at det skulle bli så heftig.

Unosen sier at han gjerne skulle visst at det ville bli orkan styrke.

– Da kunne vi gjort forberedelser alle mann. Men det var vi altså ikke. Om det ekstremvær eller ikke, er vanskelig for oss å vurdere. Men akkurat i den situasjonen vi sto i, så var det nok det.

Arkitekten: – Ekstraordinært

Arkitekt Hans Christian Størmer tegnet boligblokkene i Bodø som ble hardt rammet av uværet i helgen, tross for at det altså ikke var meldt ekstremvær.

Også han ble overrasket av styrken på vinden.

– Jeg ble overrasket da jeg så bildene, men har ingen annen god forklaring enn at det må ha vært ekstraordinært vær der og da, sier Størmer til NRK.

Ifølge hans kunnskaper er alt av byggforskrifter fulgt under byggingen av boligblokkene.

Størmer tar forbehold for at han selv ikke har kunnet befare bygningen og skadene.

– Vi vet jo at det varierer veldig hvordan uværet treffer. Disse blokkene har jo stått uskadet av uvær i 15 år.

Var på grensen

Tidlig tredje juledag uttalte vakthavende meteorolog Håvard Thorset at farevarselet var på grensen til rødt.

Men til tross for uvanlig sterke vindkast, ble ikke varselet oppjustert til rødt.

Det handler, ifølge vakthavende meteorolog Magnus Ovhed ved Meteorologisk institutt, om kriteriene til Meteorologisk institutt.

Ifølge kriteriene innebærer et oransje farevarsel at situasjonen er alvorlig, med reell fare for liv og verdier, stengte veier, og innstillinger i trafikken.

– I et oransje farevarsel ligger det at situasjonen kan bli skikkelig ille. Det er veldig klare kriterier for slike varsler, og et oransje varsel dekket godt det været som var, sier han.

– Bygninger vil være utsatt, særlig hvis det er noe som er nybygd eller tidligere har vært utsatt for så kraftig vind, sier Ovhed.

– Hvorfor ble uværet i Sverige og Finland oppgradert til ekstremvarsel?

– Kriteriene for rødt varsel i Sverige, er det vi kaller for en normal vinterstorm hos oss. Vinden i Sverige i helga var til og med svakere enn det den var i Norge, sier meteorologen.

Når denne vindstyrken rammer skogsområdene i Nord-Sverige og Finland, kan det felle veldig store skogområder.

– Slike konsekvenser får man ikke langs kysten av Nord-Norge, legger han til.

På det verste var hele 190.000 husstander uten strøm i Finland, ifølge Svenska Yle. De tre personene som omkom under stormen, alle i Sverige og i forbindelse med falne trær.