Villedende anmeldelse av Haidt

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det kan virke som om Aftenpostens anmelder Eilif Guldvog Hartvedt har vært mer opptatt av å lese kritikken av Jonathan Haidts «The Anxious Generation» enn av å lese selve boken.

Dynamikken er velkjent. Når et fenomen blir stort, skal det tas. Slik er det også med Haidts sakprosabestselger om barn og teknologi. Og Aftenpostens anmelder har muligens blitt så ivrig etter å kritisere boken at han faktisk ikke har tatt seg bryet med å gå skikkelig inn i teksten. Resultatet er en anmeldelse hvor Guldvog Hartvedt kritiserer Haidt for et kurs han har for studenter på New York University, som riktignok nevnes i boken, men slett ikke er sentralt.

Det er forsøkene derfra, en time uten mobilen, som fremstilles som Haidts tiltak i anmeldelsen. Men det er ikke dette som er de faktiske tiltakene Haidt tar til orde for i sin grundige tekst.

De fire sentrale tiltakene til Haidt, som Guldvog Hardvedt ikke nevner, er derimot følgende: mobilfri skole, 16-årsgrense på sosiale medier, 14-årsgrense på smarttelefon og mer frilek. Disse fire tiltakene bruker Haidt god plass på å begrunne, og han hviler seg tungt på mangeårig forskning. Både sin egen og mange andres.

At Aftenpostens anmelder unnlater å nevne disse fire tiltakene, som er myntet på barn og ungdom, men i stedet trekker frem et kurs for studenter, fremstår som villedende. Det samme gjør påstanden om at munker «spiller en sentral rolle i Haidts bok». Haidt har ett kapittel på tjue sider i en bok på tre hundre (pluss noter) om hvordan skjermen også kan fjerne oss fra våre spirituelle sider, og hvordan riter krever fysisk samvær. Dette er imidlertid ikke et sentralt poeng i boken.

Videre skriver anmelderen: «Jeg får rett og slett en følelse av at Jonathan Haidt (60) ikke forstår gruppen han skriver om. Det føles som en genuin generasjonskløft.» Men sosialpsykologen Haidt bruker ikke mye plass på «å forstå» – på egen fortolkning av anekdoter og personlige historier.

Han bruker derimot svært mye plass på tall og harde fakta. Dessuten er det nå en gang slik at de færreste som forsker på barn og unge, faktisk er barn og unge. Å holde alderen mot Haidt blir bare usaklig.

Maja Lunde

Medieviter og forfatter