Ville halvparten av unge norske menn stemt på Trump? Det er grunn til sterk tvil.

Hvor mange unge norske menn ville stemt på Donald Trump? Tallene er usikre, mener Jan Arild Snoen. Foto: Brendan McDermid, Reuters/NTB

Hverken NRKs Fredrik Solvang eller Eirik Friberg Ekrann fra Ipsos Norge sa noe om usikkerheten i tallene.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ville halvparten av unge norske menn stemt på Donald Trump? Ja, ifølge en måling fra Ipsos som fikk mye oppmerksomhet i NRKs program Debatten 24. oktober. Senere er dette mer eller mindre blitt etablert som en sannhet. Men det er grunn til sterk tvil.

Programleder Fredrik Solvang fant ingen grunn til å opplyse seerne om at det var 110 respondenter som lå bak de 47 prosentene som støttet Trump i gruppen menn mellom 18 og 29 år. Bare 9 prosent av unge kvinner ville gjøre det.

Hverken Solvang eller Eirik Friberg Ekrann fra Ipsos Norge sa noe om usikkerheten i tallene.

Feilmarginen for denne undergruppen av unge menn er omkring 10 prosent i Ipsos-målingen. Det hender også at vi får målinger som ligger utenfor feilmarginen, som viser intervallet som 95 prosent av målingene skal falle innenfor, det vi kaller konfidensintervallet. De mest oppsiktsvekkende målingene kan tilhøre denne gruppen.

Vi har et ferskt eksempel: Kort tid før det amerikanske presidentvalget la J. Ann Selzer, en av de aller mest respekterte meningsmålerne i USA, frem en måling fra Iowa der Kamala Harris ledet over Trump med 3 prosentpoeng. Med 808 som svarte, hadde den en feilmargin på 3,4 prosentpoeng. Målingen fikk stor oppmerksomhet, ga demokratene håp og beveget bettingmarkedene. Men den bommet totalt. Trump vant Iowa med 13 prosentpoeng.

Er Ipsos-målingen en slik «outlier», blant de sterkt avvikende 5 prosentene? Siden vi bare har to andre sammenlignbare målinger, er dette vanskelig å slå fast.

Men la oss se på de to andre. De er begge tatt opp i månedsskiftet september/oktober.

Kjetil Dahle i TV 2 har gitt meg tilgang til deres måling, utført av analyseselskapet Verian. I samme aldersgruppe som Ipsos-målingen, 18–29 år, var det 15,1 prosent som støttet Trump. De har ikke skilt etter alder og kjønn, men med omtrent samme kjønnsfordeling som i NRKs måling skulle det bli omkring 25 prosent av mennene.

Det finnes også en internasjonal måling fra Novus og Gallup, der Norge er med. De opererer med en annen aldersfordeling enn Ipsos. For dem under 24 år er det for få som har svart, til at tallene kan offentliggjøres.

Men i gruppen 25–34 svarer 9,7 prosent at de ville stemt Trump.

Heller ikke de har skilt ut tall for unge menn, men med samme kjønnsfordeling som hos Ipsos kommer vi til om lag 16 prosent.

Legger vi til grunn at de yngste ville vært noe mer Trump-vennlige enn de litt eldre, slik som i de to andre målingene, havner vi på omkring 20 prosent.

Tidligere i sendingen hadde Solvang vist til at også amerikanske unge menn ville stemme på Trump. Men det som ikke kom frem, er at dette kjønnsgapet er langt mindre enn i Ipsos-undersøkelsen.

Valgdagsmålingen viste at Trump vant med 2 prosentpoeng blant unge menn, mens Harris vant med 24 prosentpoeng blant kvinner under 29.

Det er liten tvil om at unge menn er den gruppen som i sterkest grad støtter Trump i Norge, og at kjønnsgapet blant de yngre er langt større i Norge enn i USA. Begge deler er interessant i seg selv.

Men det er også viktig om det er én av fem, én av fire eller halvparten av unge norske menn som støtter Trump. Det vet vi ikke noe særlig om. Vi bør derfor ikke legge til grunn at det er halvparten når vi drøfter dette spørsmålet.

Medierevisjonen er en spalte for mediekritikk.

Jan Arild Snoen er forfatter og samfunnsdebattant.