Vil trenge 180.000 flere i helsevesenet

1 month ago 16



Fredag legger regjeringen frem Perspektivmeldingen.

Det er en stortingsmelding som legges fram av Finansdepartementet hvert fjerde år. Den trekker opp viktige utfordringer for norsk økonomi og velferd de neste tiårene.

Pressekonferansen starter klokken 12.30 og kan sees på NRK.

Noen av hovedutfordringene for norsk økonomi fremover er:

Flere eldre – færre yngre

Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder vil avta frem mot 2060. Dermed vil det bli større kamp om arbeidskraften, skriver Finansdepartementet.

Selv om det er lagt til grunn at andelen eldre som står lenger i arbeid, vil øke, vil det ikke fullt ut kunne motvirke at den såkalte forsørgerbyrden vil øke.

Regjeringen har som mål å få 150.000 flere nordmenn ut i arbeid frem mot 2030.

Behov for 180.000 flere i helse- og omsorgsyrker

I takt med at befolkningen blir eldre vil det bli behov for drøyt 180.000 flere personer i helse- og omsorgssektoren frem 2060.

Lavere sysselsetting i petroleumsvirksomheten vil delvis kunne dekke opp for det, skriver Finansdepartementet.

Dersom ingen andre tilpasninger gjøres, må resten av behovet for folk i helse- og omsorgssektoren dekkes gjennom nedgang i andre deler av offentlig sektor eller andre deler av samfunns- og næringsliv.

Trangere økonomi etter 2030

Tallknuserne mener politikerne vil få litt bedre råd de nærmeste årene. Da vil inntektene til AS Norge øke mer enn utgiftene, blant annet fordi Oljefondet vil fortsette å øke. Pengene kan enten bruke til å øke utgiftene til det offentlige, eller til å gi innbyggerne skattelette.

Men etter 2030 må skruen strammes til, for da vil utgiftene øke mer enn inntektene.

Da må politikerne ta fram sparekniven ved for eksempel å bruke pengene i det offentlige mer effektivt, kutte i utgifter, og kanskje også øke skatter og avgifter. Men nye reformer kan også være nødvendig. Finansdepartementet understreker at beregningene er usikre.

Kraftig økning i kraftproduksjon

Norge blir stadig mer elektrifisert. Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger enn Norge.

Fra 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy.

Økningen i elektrifiseringen av samfunnet, nasjonale utslippskutt, næringsutvikling og digitalisering vil kunne kreve «en betydelig økning i kraftproduksjon og dermed også bruk av areal».

Samtidig er utbygging av kraft omstridt. Ønsket om å bevare naturen kan legge begrensninger på tilgang på areal til å bygge ut kraft på, skriver Finansdepartementet.

Ulikheten øker

I Norge er ulikheten lav, men ulikheten i inntekt har økt noe de siste 20 årene. Det betyr at folk med lavest inntekt har fått svakere inntektsvekst enn folk i toppen av inntektsfordelingen. Det ble spesielt større forskjeller fram til 2015, og deretter har utviklingen vært stabil. I fjor falt ulikheten noe, ifølge Finansdepartementet.

Ulikheten i formue har økt langt mer de siste årene. I Norge hadde den rikeste prosenten 18,1 prosent av nettoformuen i 2012, men de hadde økt sin andel til 22,3 prosent i 2022.

Men velferdsstaten bidrar til omfordeling. Departementet advarer om at om velferdsordningene ikke holder tritt med veksten i økonomien, vil omfordelingen gjennom velferdsstaten bli svekket over tid.

Når det blir flere eldre i samfunnet med pensjon, vil snittinntekten i Norge falle. De har også oftere likere inntekt enn folk i arbeid, noe som kan dempe ulikhet i inntekt.

Generelt vil andelen nordmenn som er i arbeid og får lønn ha mye å si for hvordan ulikheten blir framover, fordi folk som får offentlige ytelser får vanligvis langt mindre i inntekt enn folk i arbeid.

Publisert 09.08.2024, kl. 11.45 Oppdatert 09.08.2024, kl. 11.58

Read Entire Article