1 day ago
3
Saken oppsummert
- Mímir Kristjánsson kritiserer dagligvarekjeder for å utnytte nyttårsforsetter med lokketilbud.
- Han mener at priskrigene ikke er i kundenes beste interesse, da de ofte fører til forvirring og høyere kostnader.
- Forbrukerrådet støtter delvis kritikken og peker på utfordringer med å navigere i tilbudsjungelen.
- Dagligvarekjedene forsvarer seg med at kampanjer er tilpasset sesongens etterspørsel etter sunnere varer.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Etter en juletid med ribbe, deilig dessert og avslapning har muligens flere som nyttårsforsett å gå ned i vekt.
Da er kanskje priskrig på varer som fullkorn, grønnsaker og fisk midt i blinken?
Tirsdag publiserte Rødts Mímir Kristjánsson et Instagram-innlegg der han mente dagligvarekjedene utnytter folks nyttårsforsetter for å tjene enda mer penger.
Nå vil han ta et oppgjør med dagligvarebransjen.
Kundene vinner ikke priskrigen
– Jeg har vanlige nyttårsforsett også altså, som hvit måned. Men oppgjøret med dagligvarebransjen er det viktigste, sier Kristjánsson.
Gjennom politiske vedtak vil han ta et oppgjør med det han kaller dagligvarekjedenes lokketilbud.
– For to, tre uker siden var det priskrig på alt som er fett og usunt. Nå sier de samme kjedene at de er veldig opptatt av at folk skal spise sunt. Det er bare tull, de er opptatt av å tjene penger, sier Kristjánsson.
Og penger har de nok av mener han. Ifølge Kristjánsson er ikke tilbudene i kundenes beste interesse når noen varer blir satt på tilbud samtidig som prisen øker på andre varer. Slik kan kunder bli lurt.
– Én måned setter de prisen opp på smør og prisen ned på knekkebrød, og i neste måned er det motsatt. Da sparer kunden ingenting, sier Kristjánsson.
Han mener det beste for kundene, hadde vært stabile priser året rundt.
– Lokketilbud som tilbud på julemarsipan i desember eller knekkebrødtilbud i januar gjør folk forvirret, og betaler mer enn de hadde sett for seg.
Kristjánsson mener prisen en vare hadde før den havnet på tilbud burde vært mer synlig for kundene.
– Slik at folk vet omtrent hva ting faktisk koster, i stedet for at priser flyr opp og ned på grunn av store kampanjer. Det er umulig for en enkeltperson å ha kontroll på hvordan prisene endrer seg for alle varer i butikken og hva som lønner seg å kjøpe, sier han.
Krevende å navigere
Det er ikke bare sesongbaserte priskriger som skaper tilbud for kunder, men også medlemsklubber, apper, bonusordninger og andre typer tilbud i butikk.
Disse gjør opp det Olav Kasland kaller «tilbudsjungelen».
Han er fagdirektør i Forbrukerrådet med blant annet dagligvaremarkedet som fagområde.
– En forbruker har utrolig vanskelig for å orientere seg i tilbudsjungelen. Tilbudene tilslører hva den reelle prisen på en vare er. Det kan føre til at man kjøper mer enn planlagt, sier Kasland.
Ifølge han kan det føre til matsvinn eller at kunder bruker mer penger enn de hadde planlagt.
Kasland understreker at Forbrukerrådet ikke er imot at produkter skal bli billigst mulig. Derfor er de opptatt av bedre konkurranse i dagligvarebransjen.
Han er enig i Kristjanssons beskrivelse av tilbud som lokketilbud, til en viss grad.
– Kunder lokkes inn i butikken, ikke bare for å kjøpe de enkeltproduktene som er på tilbud, men for å fylle handlekurven med mange varer. Kanskje mer enn de i utgangspunktet planla.
Kasland regner med at det ikke er snakk om at butikker bevisst går inn for å lure kunder. Markedsføring og tilbud er en viktig og naturlig del av hvordan dagligvarekjeder konkurrerer med hverandre.
– Men det grunnleggende i dagligvaremarkedet, er at det er tre helt dominerende aktører, og konkurransen er for dårlig.
Klagd til Forbrukertilsynet
Noe Kristjánsson ønsker seg i butikkene er en mer synlig førpris på varer, spesielt prisen en vare hadde før måneden den ble satt på tilbud.
Slik kan kunder se tydeligere om det lønner seg å handle tilbudene, ifølge han.
I markedsføringsloven står det at alle butikker skal tydelig oppgi førpris på tilbudsvarer.
– Dagligvarekjeder skal oppføre førpris på varer satt på tilbud, punktum. Likevel ser vi at det ikke er alle som følger dette like godt, sier Kasland.
Ifølge Kasland gjelder dette spesielt kundeklubber.
Forbrukerrådet har sendt inn klage til Forbrukertilsynet om at førprismarkeringen ikke blir opprettholdt godt nok.
Overrasket over kritikken
I Kristjánssons Instagram-innlegg retter han priskrig-kritikken til de tre kjedene Rema 1000, Coop og Kiwi.
Kristine Aakvaag Arvin, pressekontakt i Kiwi, skriver til TV 2 at de opplever en økt etterspørsel etter sunnere varer i starten av året, og har derfor tradisjon for å ha langvarige kampanjer på sunnere alternativer fra nyttår.
«I år har vi kuttet prisene med 20 prosent eller mer på over 70 sunnere varer, og for mange av varene er prisene nå blant de laveste vi har hatt på lenge.»
Et eksempel ifølge Arvin er «Prior kyllingfilet 1 kilo», som kostet 99 kroner i jula. Ordinærprisen på denne varen var i høst 165,40 kroner. Nå koster den 79 kroner.
«Så må jeg si at det er litt overraskende at en stortingspolitiker fra Rødt kritiserer oss når vi har kampanje med lave priser på de produktene vanlige folk ønsker. I en tid der mange har opplevd det som krevende med prisøkningene som har vært alle steder i samfunnet, er priskutt noe Mímir burde heie på», avslutter Arvin.
Vil alltid være mer attraktive varer
Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000, skriver til TV 2 at det viktigste for dem er å sikre lave priser på hele butikken uavhengig av kampanje, slik at kundene selv kan velge.
«Samtidig vil vi overraske med gode og relevante priskutt tilpasset sesong og behov, som Hverdagskuttet, der vi har satt ned prisen på en rekke sentrale hverdagsvarer. Det vet vi at våre kunder setter pris på.»
Knut Lutnæs, seniorrådgiver i Coop Norge, skriver at det alltid vil være varer som er mer attraktive i ulike sesonger. Derfor har de, og konkurrentene deres, kampanjer og tilbud på disse varene.
«Coop eies av kundene og vi har selvsagt ingen intensjon om å lure dem, slik Mimir Kristjansson påstår. Som samvirke deler vi overskuddet med våre 2,6 millioner medlemmer, og vi jobber hver dag for å tilby gode priser og et bredt utvalg.»
Han skriver at de vet at mange av kundene deres ønsker å spise sunt, ikke minst nå etter jul.
«Vårt mål er derfor å legge til rette for sunne valg og gode handleopplevelser.»
.jpg)
English (US)