Vil skrote tusenlappen, men denne er de kriminelles favoritt

– Det er også en stor seddel og den vi ser de største beslagene av i kriminelle miljøer, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Han har forståelse for at finansminister Jens Stoltenberg starter med tusenlappen, men mener det heller ikke er gode argumenter for å beholde vår nest høyeste seddel i omløp.

– Man bør også vurdere behovet for å holde 500-lappen i omløp, sier Lønseth.

Tidligere kriminell: Åpenbart en fordel

NRK har spurt to tidligere kriminelle om hva de tenker om å skrote våre to mest verdifulle sedler.

Blant de som tar til ordet for at sedlene bør avvikles, er Nokas-dømte Erling Havnå.

– Kriminelle vil ordne seg med euro eller andre betalingsmåter, men når store sedler forsvinner så blir alt mer klønete, sier han til NRK.

5. april 2004 var han med på norgeshistoriens mest omtalte ran. Havnås rolle var å slå inn bakruta i Nokas-bygningen med en slegge. Han ble dømt til 16 år i fengsel.

Han peker på at vekt og volum er de åpenbare årsakene til at kriminelle ofte foretrekker sedler med høy verdi.

Dersom de mest verdifulle forsvinner, vil det bli vanskeligere å frakte store beløp.

– Det blir jo mer tungvint. Jo flere hinder, jo bedre vil det være, legger han til.

Han peker likevel på at tiltaket vil ha liten effekt blant de virkelig store og organiserte kriminelle nettverkene.

– De store kriminelle bruker jo bitcoin eller andre betalingsmidler. Det kan likevel være en start, og man kan nok avgrense noe kriminalitet ved å fjerne både 1000- og 500-lappen.

Enklere å frakte store sedler

– Når jeg tenker tilbake så hadde de store sedlene stor betydning når det gjaldt frakt. Det er enklere å frakte store sedler som bruker mindre plass.

Det forteller den tidligere gjenglederen Ghulam Abbas.

Han tror likevel ikke at det å fjerne hverken 1000- eller 500-lappen vil påvirke de kriminelle miljøene nevneverdig.

Han peker på at euroen trolig spiller en større rolle når det gjelder frakt og vasking av penger.

– Alt handler om plass, så det er et enkelt regnestykke. Fordelen er også at det er mindre kontroll herfra og nedover Europa, sier Abbas.

Han peker også på at store summer trolig blir behandlet digitalt, gjennom tjenester han ikke har noen kjennskap til.

Ikke viktig for beredskap

Beredskap er en viktig årsak til at det finnes kontanter i samfunnet. Dette er knyttet til sårbarhet rundt digitale betalingstjenester.

Lønseth i Økokrim peker likevel på at ingen av de to høyeste valørene er viktige i beredskapssammenheng.

Lavere sedler er lettere å veksle dersom samfunnet kommer i en situasjon der digitale betalingssystemer ikke fungerer, ifølge Økokrim-sjefen.

– Det henger sammen med at butikkene raskt ville gått tom for vekslingsvalører om alle kom med 1000-lappen. Tilsvarende gjelder i stor grad for 500-lappen etter vårt syn, sier han.

Det finnes 7,5 millioner tusenlapper i omløp, og disse har en verdi på 7,5 milliarder kroner. Det er totalt 34,3 milliarder kroner i omløp i dag, samme mengde som for 30 år siden.

Er det behov for å øke kontantbeholdningen når 1000-lappen fjernes?

– Det er en vurdering Norges Bank får gjøre. Men den voldsomme økningen i bruken av digitale betalingsløsninger gjennom flere år skulle klart tilsi at den samlede kontantbeholdningen i dag burde vært adskillig mindre enn for 30 år siden, sier Lønseth.

Er i dialog med Økokrim

NRK har spurt Finansdepartementet om de også vil be Norges Bank vurdere behovet for å holde 500-lappen i omløp.

Statssekretær Torgeir Micaelsen svarer at de i brevet som ble sendt 15. januar har bedt om en ny vurdering av hvilke norske sedler som skal holdes i omløp.

– I Finansdepartementets brev til Norges Bank 15. januar i år, viste departementet til at det er viktig å vurdere egnede virkemidler for å bekjempe økonomisk kriminalitet, og at bruken av kontanter har endret seg vesentlig de siste årene. Departementet ba derfor om en ny vurdering fra Norges Bank av valørsammensetningen av norske sedler, svarer Micaelsen.

– Det er Norges Bank som vurderer og beslutter hvilke sedler og mynter vi skal ha, skriver han videre.

NRK har også rettet en henvendelse til Norges Bank.

Torbjørn Hægeland, avdelingsdirektør for finansiell stabilitet i Norges Bank, viser til svaret han gav NRK forrige uke.

– Det har skjedd store endringer i kontantbruken og i betalingssystemet siden sist vi vurderte sammensetningen av de norske sedlene. Derfor er Norges Bank allerede i gang med en ny vurdering, der vi blant annet er i dialog med Økokrim. Vi vil svare på brevet fra Finansdepartementet når vurderingen er ferdigstilt, het det i svaret.