Vil reversere psykiatrilov: – Tikkende bomber

– Dette er så opprørende som det får blitt.

Det sier Kristian Eilertsen (Frp) etter å ha lest VGs saker om tvangsbruk i psykiatri og om drap begått av psykisk syke personer.

– Det er opprørende og hjerteskjærende å lese om pårørende som forteller om sine nære og kjære som enten kunne vært her i dag, ikke har fått hjelp, eller som går rundt og utgjør en fare for seg selv og andre.

En av sakene VG fortalte denne julen var historien om 23 år gamle Linnèa Bernardine Englund, som tok sitt eget liv ett år etter at moren ble drept i Kongsberg-drapene i 2021.

Vil senke terskelen for tvangsbruk

Faren til Linnèa er kritisk til en lovendring som ble gjort i 2017, som ga psykisk syke pasienter større råderett over egen behandling dersom de regnes som samtykkekompetente.

Han mener at datterens ønske om å være alene ble tillagt større vekt enn hennes sykdomshistorikk med tidligere selvmordsforsøk og psykose.

MISTET DATTER: Øystein Kjennerud mistet datteren Linnèa til psykisk sykdom. Foto: Naina Helén Jåma / VG

– De konsekvensene pårørende forteller om i dag, er en direkte konsekvens av lovendringen i 2017, sier Eilertsen.

Nå foreslår Frp å reversere nettopp denne lovendringen fra 2017.

– Vi vil fremme et konkret forslag der kravet om manglende samtykkekompetanse fjernes, og vilkårene for tvang i psykisk helsevern tilbakeføres til slik de var før 2017.

– Vi mener det er altfor mange tikkende bomber som både må beskyttes mot seg selv, og som resten av samfunnet må beskyttes mot.

Kristian Eilertsen

Helse- og omsorgspolitisk talsperson, Frp

– Bruk av tvang er svært inngripende overfor enkeltmennesket. Risikerer man med dette lovforslaget å bruke for mye tvang?

– Noe annet som er veldig inngripende er å gå på gaten og bli tilfeldig overfalt og drept av et menneske som er syk uten å være klar over det selv. Retten til liv gjelder for alle innbyggerne i Norge. Den veier kanskje tyngre enn din rett til å nekte å få psykisk helsehjelp, svarer Eilertsen.

– Når man begynner å utgjøre en fare for seg selv eller samfunnet, må hensynet til alle andre spille en rolle.

I et intervju med VG åpnet også avtroppende Høyre-leder Erna Solberg for at loven om tvang i psykisk helsevern bør vurderes på nytt.

Sp-topp: – Treffer midt i magen

Kjersti Toppe (Sp) varsler at Senterpartiet står klare til å støtte en reversering av lovendringene som ble gjort i 2017 og fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse ved bruk av tvang.

– Av og til må man bare innrømme at i ettertid har det vist seg at konsekvensene har vært for store, sier hun.

– Det er få argumenter for å ikke gå tilbake igjen til slik det var 2017.

Hun reagerer også sterkt på artikkelserien VG nylig har publisert.

– Det treffer jo midt i magen når han (far til Linnèa) henviser til endringene i lovverket, at det kan ha hindret bedre oppfølging.

Kjersti Toppe

Helse- og omsorgspolitisk talsperson, Sp

Tilbake i 2017 ble lovendringene enstemmig vedtatt, tross advarsler fra fagmiljøet.

– At liv kunne gå tapt ved lovendringen, ble vi advart mot. Dessverre har det vist seg at disse innvendingene var helt berettiget, og at dette fikk konsekvenser for de aller sykeste og deres pårørende.

– Dette er vel den saken som har vært en av de mest vanskelige i min tid på Stortinget, sier Toppe.

I 2020 fremmet Sp et forslag om å evaluere lovendringene, men ble nedstemt av blant annet Frp.

Må stanse nedbygging av døgnplasser

VG har tidligere fortalt at antallet psykiatriske døgnplasser har stupt de siste 35 årene: fra 7745 døgnplasser i 1990 til 3200 døgnplasser i 2022.

I Troms, der Eilertsen selv kommer fra, er alle døgnplasser ved tre psykiatriske sentre vedtatt kuttet.

– Mange pasienter kommer for sent i kontakt med psykisk helsevern og skrives ut for tidlig. Det henger sammen med at antallet psykiatriske døgnplasser er bygget ned, samtidig som behovet er større, sier Eilertsen.

ÅTTE PLASSER: Døgnplassene i Vesterålen og Lofoten skal kuttes ned til åtte plasser. Foto: Andre Riise / VG

For Frp-politikeren er det avgjørende å snu denne trenden.

– Folk som blir dømt til tvungent psykisk helsevern i dag, opptar veldig mange av de plassene. Det betyr at andre ikke blir prioritert og det er altfor mange som går og venter på hjelpen de trenger. Derfor er det viktigste tiltaket å øke kapasiteten på døgnplasser.

– Vi har ikke tid å miste

I fjor senket Stortinget beviskravet for manglende samtykkekompetanse fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig», og i praksis dermed myknet opp innstrammingen i bruk av tvang noe.

Det er likevel ikke godt nok mener både Sp og Frp.

– Man kan si det slik at på et tidspunkt var det for mye tvang, og nå har man kjørt i den andre grøften, der det er for lite tvang, svarer Eilertsen.

I forslaget Frp nå legger frem, bes regjeringen komme tilbake til Stortinget allerede i løpet av 2026.

– Vi har ikke noe tid å miste, sier Eilertsen.

– Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det er mennesker som blir drept, og mennesker som er psykisk syke som ikke får hjelp. Jeg forventer at Stortinget innser at lovendringen i 2017 var ufornuftig – og nå reverserer den.